Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Olje for et bedre liv

21.12.2006 En del fattige land er rike på olje og gass. Nye måter å drive utviklingsarbeid på kan hjelpe disse landene slik at innbyggerne får del i rikdommen fra petroleumsressursene,sier utviklingsminister Erik Solheim.

Tekst: Ina Gundersen. Foto: Alf Ove Hansen

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 3-2006
Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 3-2006

Hensikten med programmet "Olje for utvikling" er å bruke norsk kompetanse til å hjelpe petroleumsland til å finne løsninger som gir god ressursforvaltning og demokratisk styresett - slik at forekomstene kommer hele befolkningen til gode. Utviklingsminister Erik Solheim mener regjeringen med dette programmet har gjort petroleumsforvaltning til et satsingsområde.

- Svært mange land med store olje- og energiressurser får ikke brukt ressursene på en måte som tjener landets befolkning. Tvert imot, slike land er ofte korrupte, har flere borgerkriger og styringsproblemer, og de makter ikke å gjøre det som er selve hovedoppgaven: Å omdanne hver eneste dråpe olje som hentes opp fra undergrunnen til veier, helsestell og utdanning, sier han. Solheim mener norsk petroleumssektor ligger på verdenstoppen i organisering, med sikker finansforvaltning og klar offentlig styring. Samtidig er Norge attraktivt for privat kapital og Investeringer.

ÅPENHET MOT KORRUPSJON
- Det er et stort internasjonalt problem å utnytte olje og energi på en riktig måte. Sannsynligvis er petroleumsforvaltning ett av de områdene der det er enklest for Norge å bidra med noe internasjonalt, mener statsråden. Grunnlaget for en slik utvikling er åpenhet:

- Åpenhet fra alle aktører er den sikreste garanti for at land med store naturressurser kan bruke dem riktig. Det gir vern mot korrupsjon, og landets innbyggere får mulighet til å se hva som skjer og dermed stille krav. Det krever også åpenhet fra oss. For i tillegg til at "Olje for utvikling" er en offentlig satsing, har norske olje- og gasselskaper betydelig økonomisk interesse på dette området, sier han. I en tid med sterk konkurranse om arbeidskraften, er kompetanse en kritisk faktor for programmet. Solheim sier derfor at de som ønsker å bidra, er velkomne til å ta kontakt med Leiv Lunde i Norad. Han leder prosjektet.

- Dette er et program for erfaringsoverføring og et godt styresett. Men vi har bare et begrenset antall mennesker med den kompetansen vi trenger og må sikre at den blir riktig brukt. Vi skal ikke eksportere en fiks ferdig modell til andre land i verden. Det vil aldri hjelpe.

IKKE KOPI AV NORGE
- Da Norge fant olje, hadde vi betydelig teknisk kompetanse fra vannkraft- og annen industri, ukorrupt embetsverk og et stabilt demokrati. Flere av disse faktorene er ikke til stede i mange av landene som har olje. De kan ikke kopiere oss, men det kan likevel være flere historiske faktorer fra vår måte å organisere virksomheten på som kan være nyttige for dem, påpeker statsråden og trekker fram et eksempel:

- I Sør-Sudan kommer 99 prosent av statsinntektene fra oljevirksomheten. Kan inntektene fra oljen gjøres om til veier og skoler, vil Sør-Sudan ha et solid fundament. Men dersom myndighetene og industrien i stedet roter seg inn i et system med korrupsjon og mangel på åpenhet, der ingen riktig vet hvor pengene tar veien, vil det føre til at alle mistenker hverandre fordi de ikke vet hva som skjer. I et slikt system vil også de som ikke er korrupte bli mistenkt for å være det. Det er en sikker oppskrift på elendighet, sier Erik Solheim.

"Olje for utvikling" ble etablert i 2005 og bygger på arbeid som er gjort gjennom mange år.

- På forvaltningssiden har Oljedirektoratet spilt en viktig rolle. I "Olje for utvikling" vil OD være en sentral strategisk partner. Direktoratet skal fortsette sin kompetanseoppbygging i de landene der det allerede er etablert et samarbeid, men kommer også til å få nye oppgaver i nye land. Flere aktører vil bli trukket inn fordi vi også legger vekt på finansforvaltning og miljø, sier Solheim og påpeker:

- Det nye er at vi gir dette en helt annen organisering og gjør det til en vesentlig faktor i norsk utenrikspolitikk. Han ser for seg et samarbeid med institusjoner som Verdensbanken, FNs utviklingsfond og de regionale bankene og i tillegg økt samarbeid med andre land som har oljeindustri og er betydelige bistandsaktører.

STERKE MOTKREFTER
Solheim understreker at fordi norske myndigheter velger å gå inn i land med store styresettproblemer, er fallgruvene mange:

- Dette er et vanskelig område med sterke maktinteresser, mange er slett ikke interessert i åpenhet. Etter en stund vil vi ganske sikkert oppleve land som har fått bidrag fra Norge uten at det har gitt noen påviselig effekt. Det må vi være forberedt på. Likevel vil forsøket være noe av det beste vi kan gjøre. Vi kan ikke på forhånd vite hvor vi vil lykkes. - Hvordan kan den norske modellen for petroleumsforvaltning brukes i land med helt andre forhold og tradisjoner? - De kulturelle forskjellene er store, men petroleumsindustrien er en global industri, og vi lever i en globalisert verden. Enkelte tema vil være universelle, for eksempel det å følge pengestrømmene. Denne typen gjennomsiktighet medfører at landets innbyggere, medier, frivillige organisasjoner, andre oljeselskaper og andre land kan følge med på hvordan pengene brukes.

STOR INTERESSE
- Medfører "Olje for utvikling" en vridning av bistanden til land som kan dra nytte av norsk kompetanse?

- I kroner og øre er ikke dette programmet stort. Det vesentlige er kompetanseoverføring. Dette koster atskillig mindre enn å bygge veier og skoler. Men det er stort i den forstand at den politiske ledelsen vil bruke mest tid på dette, og vi vil trekke på kompetanse og erfaringer fra en rekke andre institusjoner, sier han og påpeker:

- Ved siden av Norges rolle som fredsmegler, er det dette programmet som skaper størst internasjonal interesse. Det er opplagt at "Olje for utvikling" kan bane veien for norske oljeselskaper. Han medgir at myndighetene kan bli mistenkt for å gjøre dette av hensyn til norske oljeselskaper, selv om det ikke tilfelle.

- Land kan også føle seg forpliktet til å gi kontrakter til norske selskaper - selvsagt vil den type konflikter kunne være der. Vi har ikke noe annet vern mot dette enn absolutt åpenhet, sier Erik Solheim.

Oppdatert: 11.12.2009