Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

CO2 kan bli storindustri

26.10.2007 Lagring av karbondioksid kan bidra til å løse verdens klimaproblemer. Men det haster å få etablert denne industrien, mener den danske forskeren Niels Peter Christensen.

Tekst: Ina Gundersen Foto: Ole Christiansen

Niels Peter Christensen er geolog og sjefkonsulent ved Danmarks og Grønlands geologiske undersøgelse (GEUS) og en av Europas fremste forskere på lagring av karbondioksid (CO2). Da Statoil begynte å lagre CO2 fra Sleipner Vest-feltet i Utsiraformasjonen i Nordsjøen på 1990-tallet, var Christensen sentral – han mener prosjektet var banebrytende for å få aksept for CO2-lagring i Europa.

Nå koordinerer han det EU-finansierte forskningssamarbeidet GeoCapacity – Assessing European Capacity for Geological Storage of Carbon Dioxide – som skal utrede lagringsmuligheter for CO2 i 20 europeiske land. Arbeid med å undersøke mulighetene er også påbegynt i Kina.

Niels Peter Christensen, en av verdens fremste forskere på CO2-lagring
På verdensbasis slippes årlig 24 milliarder tonn CO2 ut i atmosfæren. Niels Peter Christensen, en av verdens fremste forskere på CO2-lagring, mener at lagring kan bli en stor industri.


Utbygging haster
Lagring av CO2 kan bli en stor industri, mener Christensen. På verdensbasis slippes årlig 24 milliarder tonn CO2 ut i atmosfæren. Mellom 40 og 60 prosent av disse utslippene stammer fra store punktkilder som for eksempel kraftverk og tung industri. Disse utslippene kunne vært unngått ved å lagre CO2 i undergrunnen.

En mulighet er å bruke CO2 til å øke oljeutvinningen (IOR – Improved Oil Recovery). Ved å injisere gassen i undergrunnen i eksisterende oljefelt, kan mer olje skvises ut.

- I Nordsjøen er det et enormt potensial for lagring i modne olje- og gassfelt. Anslagsvis vil mellom fem og seks milliarder ekstra fat olje kunne utvinnes derfra. I så fall må arbeidet startes innen ganske få år, mens det fremdeles er produksjon fra installasjonene. Ellers kan infrastrukturen ikke gjenbrukes, sier Christensen. Utfordringen er at kostnader ved utbygging og transport kan bli høye, særlig hvis CO2 skal transporteres fra Europa til installasjonene på norsk sokkel. For å kunne bruke CO2 til økt utvinning, kreves nemlig svært store mengder av gassen.

Ny industri
Det enkleste er å samle opp CO2 fra store punkt-kilder, det vil si store anlegg som gass- eller kullkraftverk. Dersom CO2-lagring skal få betydning for arbeidet med å redusere utslippene til atmos­færen, må gassen fanges i stor skala og arbeidet må raskt i gang, påpeker Christensen.

- Vi snakker om enorme dimensjoner. For å kunne håndtere så store mengder CO2, må det bygges opp en bransje som kan bli like stor som olje- industrien er i dag. I Europa finnes kanskje så mange som 300-500 geologiske feller som kan benyttes til CO2-lagring. Teknologi som gjør det mulig nesten å unngå utslipp av CO2 fra kraftverk finnes allerede, sier han.

Kartlegger i Kina
Tidligere EU-forskningsprosjekter indikerer at CO2 kan lagres i geologiske feller både til lands og til vanns. I Europa er særlig Nord-Tyskland og Danmark interessant, men også Storbritannia, Norge og Nederland har stort potensial for lagring av CO2. Studier indikerer også at det kan bli aktuelt å lagre store mengder CO2 blant annet i Polen, Romania, Ungarn og Slovenia.

I EU-regi er det satt i gang et samarbeid med Kina om å kartlegge muligheter for CO2-lagring i landet.

- Kina er nesten like stort som Europa og har lagringsmuligheter. I tillegg til å utrede disse, arbeider vi med opplæring av kinesere innenfor dette feltet, sier Christensen.

Likevel er anlegg for CO2-håndtering ikke særlig utbredt. Dette har flere årsaker: Når CO2 skal lagres, må det skje for lang tid, kanskje flere tusen år. Det er ikke enkelt å bevise at de geologiske fellene er tette så lenge. Siver gassen ut, vil den kunne påvirke klimaet. Miljøpåvirkning kan også skje lokalt: Selv om gassen ikke er giftig, vil den kunne samle seg i kjellere og hull i bakken og i verste fall føre til kvelning av dyr og mennesker.

Fangst av CO2 er kostbart, fordi det er energikrevende. Transport og lagring krever ikke så mye energi. - Ingen selskaper vil investere før rammeverket er på plass i form av lovverk og før det er klart at CO2 har en verdi, for eksempel som CO2 -avgift eller pris på utslippskvoter. Da kan CO2-håndtering bli lønnsomt, sier Christensen.

Landanlegg åpnet ved Berlin
Skeptikerne mener også at lagring av CO2 kan bidra til å redusere oppmerksomheten rundt behovet for utvikling av fornybar energi og tiltak som kan redusere forbruket. Til dette svarer Christensen at for å redusere utslippet av klimagasser, og dermed bidra til å bremse eller stoppe menneskeskapte klimaendringene, må alle midler tas i bruk. Utvikling av tilstrekkelig fornybar og miljøvennlig energi tar tid. I mellomtiden kan lagring av CO2 få stor betydning.

- Viktig nå er bygging av 10-12 demonstrasjonsanlegg rundt om i Europa for å vise at metoden er sikker og mulig å gjennomføre teknisk og økonomisk. I tillegg er det avgjørende å få aksept for metoden blant befolkningen, sier han.

I sommer åpnet verdens første testanlegg på land. Det skjedde i den lille byen Ketzin utenfor Berlin. I løpet av to-tre år er planen å bygge demonstrasjonsanlegg også i Danmark.

- Anlegget i Ketzin er det første CO2-prosjektet som både skal analysere de tekniske og økonomiske sidene og samtidig bidra til å skape folkelig aksept og trygghet for lagring nær et tett bebygd område. Erfaringer og teknologi fra Sleipner og andre steder offshore brukes her på land, sier Christensen.

Les mer: http://www.geology.cz/geocapacity


 

Oppdatert: 11.12.2009