Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Etiske dilemmaer i Arktis

23.01.2007 Hvis oljeselskapene mener alvor med å ta samfunnsansvar, bør de samarbeide for å få til en bærekraftig utvikling, mener Aslaug Mikkelsen. Hun leder et forskningsprosjekt om sosiale og miljømessige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet i arktiske strøk.

Tekst: Ina Gundersen. Foto: Hans Jørgen Wallin Weihe.


Beach Bar på det selvstyrte Inuitiske området Iqaluit i Nunavut

Beach Bar på det selvstyrte Inuitiske området Iqaluit i Nunavut.

De fleste store oljeselskapene er opptatt av sitt samfunnsansvar. Gjennom virksomheten forsøker de å innføre standarder og retningslinjer for miljø, menneskerettigheter, arbeidsforhold, antikorrupsjon og åpenhet.

- Vi studerer hvordan samfunnsansvaret defineres av ulike aktører og hvordan det utøves i praksis. Det er underlig at selskapene ikke samarbeider om disse oppgavene slik de ofte gjør om å utvinne olje og gass, sier Aslaug Mikkelsen.

Hun er professor i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder av prosjektet "Social issues and sustainable development in expanding oil and gas activities in the Arctic." Prosjektet er finansiert av Shell International Exploration & Production og har til hensikt å kartlegge sosiale og miljømessige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet i nordområdene. Hvilke grupper er berørt, og hva mener de om virksomheten?

Konkurrerer om omdømme
- Å ta samfunnsansvar er viktig for å sikre selskapet et godt omdømme. Det blir dermed en konkurransefaktor. Jeg mener det er galt å la være å samarbeide dersom hensikten er å bidra til en positiv utvikling i lokalsamfunnene, sier Mikkelsen og legger til:
 
- Under ulike overskrifter - som sosiale investeringer, sponsoravtaler og veldedighet - bidrar oljeselskapene med mange aktiviteter og prosjekter. Men de er ikke koordinert og bidrar ikke nødvendigvis til bærekraftige lokalsamfunn.
Til tross for at selskapene forsøker å komme i dialog med lokalbefolkningen, oppstår det likevel konflikter.

- Vi er interessert i å finne ut hvordan samfunnsansvaret defineres og hva selskapene gjør i praksis. Flere oljeselskap har tidligere brent fingrene på protester, sabotasje og samarbeidsproblemer med lokalbefolkningen. Dette går ut over omdømmet til det enkelte selskap. Det er nødvendig å skape og opprettholde dialog mellom de ulike interessegruppene - også andre oljeselskaper - slik at ulike interesser kan balanseres mot hverandre i beslutningsprosessene, sier Mikkelsen.

Med i prosjektet er forskere fra Universitetet i Stavanger og  NORUT i Tromsø. I tillegg er det etablert et tverrfaglig nettverk med forskere fra Alaska, Canada og Russland.

Interessemotsetninger
- Begrepet bærekraftig utvikling forbindes gjerne med miljø. Vi har i tillegg knyttet det til sosial utvikling. I de arktiske strøkene ønsker petroleumsindustrien en storstilt satsing på lete-, bore- og produksjonsvirksomhet. Men her lever også urbefolkningsgrupper som er sårbare for miljøpåvirkninger, sier Mikkelsen. Prosjektgruppen har samlet inn data fra 30-40 informanter i Norge, Canada, USA og Russland. Disse representerer olje- og gassindu-strien, urbefolkningsgruppene, lokale, regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter, forbrukere og frivillige organisasjoner knyttet til miljø og menneskerettigheter. Informantene har ulike synspunkt og ståsted i forhold til olje- og gassutvinning i nord.

- Mens enkelte interessegrupper ser store muligheter og mener at verdens energibehov kan tilfredsstilles ved å utnytte petroleumsreservene i nord, mener andre at områdene er sårbare og setter seg i mot petroleumsvirksomhet. Vi er opptatt av å identifisere og forklare konfliktlinjene, sier Mikkelsen. Hun understreker at situasjonen og utfordringene i de arktiske områdene er forskjellig fra land til land.

I Norge har oljeindustrien gitt stor velstandsutvikling for hele befolkningen. Debatten om utvinning i nord har for en stor del dreid seg om miljøutfordringer og bruk av ny teknologi for å løse utfordringene.

- Framtredende er også argumenter om at utbygging i Nord-Norge gir kompetanseutvikling som kan gjøre det enklere å få tilgang til de store feltene på russisk side. En annen viktig begrunnelse er Norges posisjon som en sikker energileverandør til Europa. I Russland er olje- og gassutvinning et viktig virkemiddel for å bygge opp økonomien etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.
- Mange lokalsamfunn sliter økonomisk etter at statssubsidiene falt bort. Det er hverken penger til investeringer eller kompetanse til å håndtere markedsøkonomien, sier Mikkelsen.

Vanskelig tilpasning
I Canada og Alaska knyttes utfordringene direkte til urfolkenes situasjon. Det grunnleggende spørsmålet er hvem som har eiendomsretten til ressursene og hvordan et slags naturalhushold kan opprettholdes:

- Her har urfolk fått rettigheter til en del av ressursene gjennom et regionalt og lokalt korporasjonssystem
der enkelte har aksjer mens andre ikke har. Noen regioner er rike på olje og gass mens andre ikke har disse forekomstene. Til sammen har dette ført til store sosiale forskjeller, sier Mikkelsen.

Blant urfolkene er det noen som ønsker å ta del i den globale økonomien og dra nytte av naturressursene for å bedre sin levestandard. Andre er mer skeptiske til verdenssamfunnet og vil være i fred. Det er mange som opplever at de ikke har noe valg: Internasjonale oljeselskap og nasjonale myndigheter påtvinger dem industriell utbygging uten at det skapes jobbmuligheter for befolkningen som mener at naturressursene tilhører dem.

- Det kan være vanskelig for lokalbefolkning og urfolkgrupper å tilpasse seg de raske endringene. For mennesker med tilnærmet naturalhushold kan endringer i miljø eller store utbygginger ødelegge livsgrunnlaget og tradisjonelle næringsveier, påpeker Mikkelsen.

For lokalbefolkningen i hele Arktis er jobbmuligheter avgjørende: Dersom industrien ikke gir arbeidsplasser og varig gevinst lokalt, er det mange som ikke ønsker petroleumsaktivitet.

Bærekraft og balanse
Oljevirksomhet og bærekraftig utvikling i arktiske områder vil stille betydelige krav til lederskap. De sosiale og klimamessige utfordringer er store, områdene er vanskelig tilgjengelige og risikoen for ulykker kan være større enn andre steder.

- Vi undersøker hvordan ledere og andre interessenter legger bærekraftig utvikling som verdigrunnlag. Det oppstår mange dilemmaer når økonomi, sosiale forhold og miljø skal balanseres mot hverandre, sier Aslaug Mikkelsen.

Et av de store spørsmålene er om det er det globale energimarkedet som skal regulere aktiviteten og investeringene eller om nasjonale og internasjonale myndigheter skal gripe inn for å redde uberørt natur, bremse klimaendringene og sikre menneskerettigheter og gode sosiale forhold for befolkningen i disse områdene.

- Her finnes få fasitsvar, men vi trenger en åpen nasjonal og internasjonal debatt om disse spørsmålene, sier Aslaug Mikkelsen.

 

Oppdatert: 11.12.2009