Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Fire oljeeventyrere samlet igjen

02.03.2007 40 år er gått siden den første brønnen ble boret på norsk sokkel. I anledning jubileumsåret er fire sentrale pionerer fra Industridepartementets oljekontor igjen samlet

tekst: Ina Gundersen. foto: Emile Ashley

Fire oljepionerer er samlet igjen, fra venstre: Olav K. Christiansen, Fredrik Hagemann, Nils B. Gulnes og Farouk Al-Kasim.



Fire oljepionerer er samlet igjen, fra venstre: Olav K. Christiansen, Fredrik Hagemann, Nils B. Gulnes og Farouk Al-Kasim.

Tidlig på 1960-tallet begynte flere internasjonale oljeselskaper å snuse på den norske kontinentalsokkelen.

Men hverken folk flest eller ledende politikere skjønte særlig mye av hva som var i ferd med å skje. Ingen hadde anelse om hvilke enorme rikdommer som skjulte seg under havets bunn langs norskekysten. Snarere tvert imot: Få år tidligere hadde Norges geologiske undersøkelse nærmest avskrevet landet som oljenasjon. Da er det kanskje ikke så rart at interessen for å jobbe som oljebyråkrat var litt laber i begynnelsen?

Norges første oljebyråkrat
- På Industridepartementets bergverkskontor hadde de behov for en jurist som kunne engelsk til å arbeide med noe som ble kalt olje. Da stillingen ble utlyst, var det ingen søkere. Jeg kom rett fra universitetet og ble, nærmest over bordet, tilbudt jobb.

Nils B. Gulnes lener seg tilbake i stolen og ler godt når han forteller om den første tiden. I 1965 ble han som førstemann ansatt i Industridepartementet for å arbeide med oljespørsmål.

Året etter - for 40 år siden - ble Oljekontoret, forløperen til dagens oljemyndigheter - opprettet. I år er det også 40 år siden boreriggen ”Ocean Traveler” boret den første norske brønnen i Nordsjøen.

På Oljekontoret var Gulnes den første lederen. Med seg på laget hadde han maskiningeniør Olav K. Christiansen og geolog og seinere oljedirektør Fredrik Hagemann.Etter hvert kom Farouk Al-Kasim til. Disse fire har vært sentrale i oppbyggingen av den offentlig forvaltningen av de norske petroleumsressursene.

- De hadde ikke noen stilling å tilby meg. Løsningen ble et stipendiat i oljegeologi. Mine daværende kolleger i Norges geologiske undersøkelse syntes jeg var en idiot som foretok et slikt valg. Men jeg har alltid vært fascinert av oljeindustrien, uten at jeg noen gang trodde vi skulle få den til Norge, sier Fredrik Hagemann om starten på sitt nesten 30 år lange arbeid med norsk oljeforvaltning.

- Den første tiden var Oljekontoret midlertidig. Det viser hvor liten tro myndighetene hadde på olje i Norge den gang. Politikerne interesserte seg heller ikke. Derfor sto vi nokså fritt med å legge til rette for virksomheten, sier Hagemann.
 
Medarbeiderne på Oljekontoret hadde travle dager som ofte strakk seg til langt på natt. Til gjengjeld hadde de det moro, kjemien stemte og de fikk gjøre en jobb som snart viste seg å være svært betydningsfull for landet. Parallelt arbeidet juristene i Utenriksdepartementet, med ekspedisjonssjef Jens Evensen i spissen, med å sikre Norges interesser på kontinentalsokkelen.  Jens Evensen var også leder av Statens oljeråd som ble opprettet som et faglig rådgivende organ i 1965. Nils B. Gulnes var sekretær.

Tilfeldigvis Norge
 - De første årene var helt fantastiske. Jeg flyttet fra Irak til Norge med familien min fordi vår yngste sønn er født med cerebral parese. Min norske kone og jeg mente han ville få den beste behandlingen her. Jeg så for meg at jeg kom til å jobbe i London, Norge hadde jeg ikke tenkt på, sier Farouk Al-Kasim, som var oljegeolog fra Irak.

En dag i 1968 – et års tid før funnet av Ekofisk - banket han på døren til Oljekontoret:

- Den formiddagen ventet jeg på et tog som skulle gå om kvelden. Nærmest for å ha noe å gjøre, fant jeg adressen til Industridepartementet. Der inne traff jeg Christiansen og spurte etter adressene til oljeselskapene. Etter cirka en times prat ble jeg bedt om å komme tilbake samme ettermiddag. Da jeg satte meg på toget den kvelden, visste jeg at jeg hadde jobbmuligheter i Norge, forteller han.

Al-Kasim ble hyret inn som konsulent – og det med en høyere godtgjørelse enn statsministeren.

- Daværende statsminister Per Borten godkjente lønnen hans, vi trengte en fagmann som Farouk. Vår oljekunnskap var nokså tynn på den tiden, sier Christiansen.

Nils B. Gulnes understreker at de ansatte på Oljekontoret fikk god hjelp av myndighetene i andre land, især de britiske. Det ble også mange besøk i en rekke andre oljeproduserende land.

En oljenasjon blir født
Etter at Ekofisk ble funnet, økte interessen for petroleum blant politikerne betydelig. Statsminister Borten satte hele regjeringen på skolebenken. Det samme gjaldt Stortingets industrikomité. De fire på Oljekontoret var lærere. Ekofiskfunnet førte også til at Oljekontoret fikk 40 nye stillinger nærmest over natten: Olje-Norge var født.

- Fra dag én har effektiv utnyttelse av ressursene på sokkelen vært et prinsipp. Fra de første konsesjonene ble delt ut, har selskapene vært forpliktet til å drive effektiv utforskning av vår sokkel og sørge for at mest mulig av hydrokarbonene blir hentet ut. Jeg tror vi har lyktes – mye takket være at vi fikk tak i svært dyktige folk, sier Hagemann.

Han påpeker at selv om Norge ikke hadde så stor kompetanse innen olje de første årene, hadde landet lange maritime tradisjoner og høy teknisk kompetanse.

- Dette inntraff da norsk shipping var på vei ned. Norge hadde den maritime kunnskapen, sjøfolk som var vant til å være ute, og dyktige ingeniører. Det var mange ledige som kunne gå rett inn i oljeindustrien. Utvikling og innføring av ny teknologi har ført til at virksomheten på norsk kontinentalsokkel har revolusjonert hele boreindustrien. Nordsjøen, med sine vanskelige forhold, har fungert som et enormt laboratorium for hele oljeindustrien, sier Hagemann.

Christiansen mener utviklingen i oljeindustrien i løpet av 40 år blir som å sammenligne T-Forden med dagens biler:

- Oljeindustrien har forandret seg enormt fra da vi begynte. Det har skjedd kvantesprang innenfor alle områder: teknologi, leting, boring og transport.
        
Er oljen bra for landet?
- Når jeg tenker på velstandsutviklingen som oljevirksomheten har ført med seg i Norge, er jeg ikke så sikker på at vi bare har hatt godt av det. Vi er blitt for rike, sier Gulnes.

Christiansen er ikke enig:
- Oljen har gitt Norge ressurser som vi ellers ikke hadde vært i nærheten av. Mange av sideeffektene kan være uheldige, men jeg skjønner ikke dem som sier at oljen har vært uheldig for Norge.

Hagemann bemerker at det kan være svært fristende å bruke av oljeformuen – selv om alle erkjenner at det ikke er heldig å pøse store pengesummer inn i samfunnet. Dessuten:

- Høy oljepris er en fordel for Norge og noen få andre oljeproduserende land, men har en negativ effekt for resten av verden - spesielt de fattige.

  • Farouk Al-Kasim legger til:
    - For å gjøre en like god jobb med ressursforvaltningen som Norge har gjort, er det nødvendig å ha like gode forutsetninger, for eksempel et stabilt politisk system. Det er en illusjon å tro at den norske modellen bare kan flyttes til andre deler av verden. Det er nødvendig å forstå samfunn som får hjelp til å bygge sin egen petroleumsadministrasjon. Da først kan elementer fra den norske modellen brukes.

    Glimt fra historien
    ”Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.” (Brev fra Norges geologiske undersøkelse til Utenriksdepartementet i 1958)
  • Oppdagelsen av det store gassfeltet i Groningen i Nederland i 1959 kunne indikere et belte av hydrokarboner som muligens strakk seg ut i Nordsjøen og mot Norges kyst.
  • I 1962 ba Phillips Petroleum Company om å få enerett til olje- og gassleting og produksjon på den norske kontinental-sokkelen. Dette ble ikke innvilget, men førte til fortgang i arbeidet med å legge forholdene til rette for oljeleting på norsk sokkel.
  • Et kontinentalsokkelutvalg ble i 1963 oppnevnt for å bistå Industridepartementet i å utarbeide lover og bestemmelser. 21. juni samme år vedtok Stortinget Lov om utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster. Lovteksten var sammenfattet i seks korte paragrafer!
  • Statens Oljeråd ble opprettet 9. april 1965 for å bistå Industridepartementet som rådgivende organ for undersøkelse og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk sokkel.
  • Som følge av økt saksmengde ble et olje-kontor opprettet i 1966.
  • I 1966 boret ”Ocean Traveler” den første norske brønnen i Nordsjøen for Esso. Spor av hydrokarboner ble påvist.
  • Lille julaften 1969 ble Norge en oljenasjon. Da kunngjorde Phillips Ekofisk-funnet i  Nordsjøen: ”Jeg erklærer herved at Nordsjøen, herfra til Nordpolen, er et stort oljebasseng”, meldte Ed Seabourn, riggsjefen på leteriggen ”Ocean Viking” til Phillips-kontoret i Stavanger.
  • 14. juni 1972 vedtok Stortinget å opprette Oljedirektoratet og Statoil.

 Kilder: Norges oljehistorie av Torbjørn Kindingstad, Fredrik Hagemann (red.)
1001 brønn av Bjørn Vidar Lerøen
Oljedirektoratet 1973-1983 av Jan Hagland

 

FAKTA:

Fredrik Hagemann





Fredrik Hagemann - 77 år

Geolog fra Universitet i Oslo. Statsgeolog og leder av Norges geologiske under-søkelses Oslokontor. Jobbet på Oljekontoret fra starten. Oljedirektør i Oljedirektoratet 1972-1995.Er nå pensjonist. Styremedlem i to oljerelaterte selskaper: Seametric og Discover Petroleum.


Nils B. Gulnes





Nils B. Gulnes - 71 år
Cand.jur. Universitetet i Oslo (UiO) 1964. Industridepartementet 1965-1973. Banksjef Den norske Creditbank 1973-1985, administrerende direktør Amerada Hess 1985-2000. Ble pensjonist i 2000, advokat i Advokatfirmaet Grette, styreleder for Naturhistorisk museum UiO, styre-formann i BoltSafe pluss diverse styreverv. Executive adviser i Idemitsu Petroleum Norge.

Olav K. Christiansen  





Olav K. Christiansen - 68 år

Maskiningeniør fra University of Idaho, så oljeingeniør i Chevron. Var blant de tre første på Oljekontoret. Var sammen med tidligere konsernsjef Arve Johnsen, med i Statoil fra starten i 1973. Direktør i boreselskapet Morco (del av Norcem-konsernet) fra 1981. Ulike stillinger i Norcem-konsernet, blant annet styre-formann i Norwegian Contractors etter fusjonen med Aker i 1987. Avsluttet yrkeskarrieren med å være leder for Aker Norcems virksomhet i USA. Ble pensjonist i 1998. Medeier i Sandaband Inc., Sandamix AS og styreformann i Sandaband Well Plugging AS.
 

Farouk Al-Kasim




Farouk Al-Kasim - 70 år
Utdannet geolog fra Imperial College, London 1957. 1957-1968: Geolog og petroleumsingeniør i det internasjonale oljeselskapet “Iraq Petroleum Company”- 1968-1973: Petroleumsrådgiver i Industridepartementet. 1973-1991: Direktør ressursforvaltning i OD. Siden 1991 president i Petroteam AS, et konsulentfirma som opererer både i Norge og internasjonalt.

Oppdatert: 11.12.2009