Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Fusjonen: satsing ute og hjemme

30.04.2007 Fusjonen mellom Statoil og Hydro er gunstig for utenlandssatsingen til StatoilHydro. Størrelse er vesentlig i olje- og gassbransjen. Det er en positiv sammenheng mellom størrelse og kapitalmarkedsprising for oljeselskaper.

Tekst: Petter Osmundsen Foto: Minna Suojoki

Men utenlandssatsingen må ikke gå ut over aktiviteten på norsk sokkel. Det vil være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning for Norge. Det er mange grunner til at størrelse er viktig i petroleumsnæringen. Større selskaper kan for eksempel ha et større vekstpotensial i sine porteføljer. Størrelse kan også ha positiv effekt på myndighetenes tildelinger av olje- og gasskonsesjoner. Store og prospektive operatørskap som både er kunnskaps- og ressurskrevende, gis ofte til de største selskapene. Et større geologisk mulighetsområde kan gi store selskaper muligheten til ”fløteskumming”. De største internasjonale oljeselskapene har også de beste mulighetene for global skattetilpasning. På den andre siden har store selskaper betydelige koordineringskostnader og kan gå glipp av fordeler innen fokuserte strategier og spesialisering. I sum er det god grunn til å tro at utenlandssatsingen til StatoilHydro vil styrkes som følge av fusjonen.

Fusjonen kan også gi fordeler for norsk sokkel. Blant disse er rasjonalisering, bedret utnyttelse av knappe personalressurser, og at bredere og tyngre eierskap i utvinningstillatelser bidrar til muligheten for å se større deler av sokkelen i sammenheng. Med egnede grep for å bevare konkurransen på sokkelen vil dette derfor ikke bare kunne bli en lønnsom fusjon for selskapene, men også for samfunnet. Dersom det ikke blir foretatt justeringer knyttet til aktørbildet og regulering, er det fare for at fusjonen vil ha negativ samfunnsøkonomisk verdi for Norge.  

Norsk sokkel viktigst
Utenlandsaktivitet er helt avgjørende for å utvikle våre hjemlige oljeselskaper. Selskapene vil råtne på rot og kompetansemiljøene vil erodere over tid om de skulle begrense sin aktivitet til en norsk sokkel som har passert sitt toppunkt. Lærdom og kompetanse fra utenlandsaktivitet vil også ha positiv effekt på virksomheten i Norge.

Inntektsmessig vil aksjeutbytte fra utenlandssatsing være et fint tilskudd, men i overskuelig fremtid er det beskatning og statens direkte eierandeler på norsk sokkel som utgjør hovedinntektene fra virksomheten til staten. Det er nasjonalstatene som har beskatningsrett til naturressurser og som drar inn brorparten av ressursrenten i petroleumssektoren. Siste års ressursnasjonalisme har forsterket dette bildet.

Bidraget Norge kan få fra utenlandsvirksomheten er derfor ikke petroleumsskatt, men aksjeutbytte. Dette utgjør mindre enn tre prosent av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er med andre ord ikke statens eierrolle i petroleumsnæringen som er viktigst. Det er inntektene fra petroleumsbeskatning og statens direkte eierandeler (SDØE) som genererer statens inntekter fra næringen, og det er følgelig statens forvaltnings- og regulatorrolle som er viktigst.

Hvis vi fordeler utbyttet fra Statoil i 2005 på 8,1 milliarder mellom de ulike virksomhetsområdene i selskapet, kan 1,4 milliarder av utbyttet kobles til internasjonal undersøkelse og produksjon. Dette utgjør en halv prosent av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. I forhold til Statoils skattebetaling på norsk sokkel på 56 milliarder kroner, eller statens samlede inntekter fra sektoren på 283 milliarder, er utenlandsbidraget ubetydelig.

Dette er imidlertid et bilde som vil endre seg over tid. Norsk sokkel har antagelig nådd sitt toppnivå, med utsikter til svakt fallende statlige inntekter over tid. Samtidig vil den økende oppbyggingen av utenlandsvirksomheten i StatoilHydro gi gradvis større tilskudd. Årsresultatet i internasjonal U&P (leting og produksjon) i Statoil har vist en sterk utvikling, fra 1,1 milliarder i 2003, til 2,8 i 2004 og 5,3 i 2005. Over tid vil derfor det internasjonale bidraget til statens inntekter fra petroleumssektoren stige. Men ettersom størstedelen av grunnrenten tilfaller vertslandet - som har beskatningsretten - er det virksomhet på norsk sokkel som i overskuelig framtid vil gi de største inntektene og som derfor må ha hovedfokus i samfunnsøkonomiske betraktninger i petroleumssektoren.

Avkastning på kunnskap
Resultatet av den internasjonale satsingen til Statoil har vist en positiv utvikling. Selv om selskapet har fått svært god hjelp av en dramatisk øking i olje- og gassprisene de siste årene, er det likevel klart at det på relativt kort tid er bygd opp en slagkraftig og lønnsom internasjonal aktivitet. Denne økte aktiviteten er viktig for at ikke det norske oljemiljøet skal forvitre når aktiviteten reduseres på norsk sokkel. Den internasjonale satsingen vil gi avkastning på kunnskap som er bygget opp i norsk olje- og leverandørindustri gjennom 40 år.

Utenlandssatsingen er med andre ord både riktig og viktig. Men det er avgjørende å ha to tanker i hodet samtidig. Det må satses både ute og hjemme. Utenlandssatsingen må ikke gå ut over aktiviteten på norsk sokkel. Dette vil være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning for Norge. Ved å tillate en så sterk markedskonsentrasjon som fusjonen StatoilHydro representerer - uten samtidig å stimulere konkurransen og styrke petroleumsforvaltningen - kan en satsing ute gå på bekostning av norsk sokkel, ettersom den nødvendige dynamikken på norsk sokkel kan bortfalle. Det kan også være fare for at det nyfusjonerte selskapet ikke har tilstrekkelig fokus og ledelsesoppmerksomhet rettet mot norsk sokkel, gitt den sterke satsingen internasjonalt. Bedriftsøkonomiske løsninger som velges er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomiske. Petroleumsforvaltningen har her en viktig rolle å spille, ved å fremme konkurransen og kontinuerlig utfordre selskapet til å søke gode løsninger. 

Professor og petroleumsøkonom Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har engasjert seg sterkt i fusjonen mellom Statoil og Hydro, blant annet ved å skrive artikler og kronikker. Han har skrevet en større artikkel for Norsk Sokkel. Dette er en forkortet og noe popularisert versjon av artikkelen.


 

Oppdatert: 04.09.2009