Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Gunnar Berge: Elektrifisering av sokkelen

02.05.2007 Å fjerne kraftanlegg på sokkelen og erstatte dem med energi fra land er ingen enkel eller billig løsning for å redusere Norges utslipp av CO2, skriver oljedirektør Gunnar Berge.

Den siste tiden er det nærmest framstilt som uproblematisk å fjerne kraftverkene på olje- og gassinnretningene på sokkelen og kompensere med energioverføring fra land. Det er ikke enkelt.

Selv om kraftverkene til havs i dag står for om lag 25 prosent av Norges totale utslipp av karbondioksid (CO2), vil kostnadene ved å elektrifisere sokkelen, altså at innretningene drives av strøm fra land, bli betydelige. Miljøgevinsten er heller ikke opplagt.

Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i en studie vurdert mulighetene for å erstatte turbiner og generatorer som produserer elektrisk kraft offshore med kraft fra land.

Kraft fra land vil redusere utslippene av CO2 og nitrogenoksider (NOx) på sokkelen, men det blir svært kostbart. Det er nær sammenheng mellom utslippene av CO2 og NOx. Gassforbrenning i turbiner, fakling av gass og dieselforbruk på inntretningene er sentrale utslippskilder både for CO2 og NOx. NOx er ikke miljøgasser, men har flere miljøeffekter som for eksempel forsuring av vassdrag og jordsmonn.

Beregningene til OD og NVE viser at tiltakskostnadene for elektrifisering av sokkelen vil være høye i forhold til dagens CO2-avgift, NOx-avgift og forventet internasjonal CO2-kvotepris.

Da Lavutslippsutvalget leverte sin rapport i fjor, la utvalget til grunn ODs konklusjoner om at kostnadene med å bygge om innretningene offshore for å gjøre dem klare til å få kraft fra land vil bli for høye. Lavutslippsutvalget anbefalte derfor ikke å bygge om eksisterende anlegg.

I stedet foreslo utvalget å redusere utslippene av klimagasser fra produksjon og transport av petroleum ved at framtidige prosessanlegg i størst mulig grad bygges på land, og at disse blir drevet av CO2-nøytral elektrisitet. Alternativt foreslo utvalget å tilføre elektrisitet fra land via kabel der det kostnadsmessig ligger til rette for det, eventuelt i kombinasjon med vindturbiner langs kysten. Utvalget ønsket at det skulle arbeides videre med prosessforbedring på innretningene.

Men kraftanleggene offshore er ikke lite effektive. De er forholdsvis nye og godt vedlikeholdt og derfor relativt energieffektive. Energianlegg på land er i utgangspunktet mer energieffektive enn energianlegg offshore. Men CO2-rensing av anleggene på land krever energi. Transport krever også energi. Dermed får vi liten eller ingen effektivitetsgevinst ved å elektrifisere med CO2-renset energi fra land.

Effektiviteten av et gasskraftverk på land avhenger av beliggenheten av kraftverket. Et gasskraftverk vil normalt bli bygd nær ilandføringsstedet for gassen som kan være langt unna tettbygde strøk. Dette medfører at restvarmen fra anlegget har begrenset verdi, ettersom det blir få brukere av denne restvarmen.

Det er installert energianlegg med en samlet effekt på om lag 4250 megawatt (MW) på norsk sokkel. Dette tilsvarer 8-10 gasskraftanlegg på størrelse med Kårstø. Det blir produsert omtrent 21 terawattimer elektrisk kraft på sokkelen. Til sammenligning var produksjonen av elektrisk kraft på det norske fastland i 2006 rundt 121 terawattimer. Energiproduksjonen offshore er altså betydelig. Men vi vet også at energiforbruket på land i Norge i et normalår er større enn energiproduksjonen. Det er altså ikke noe innenlandsk kraftoverskudd å hente til forsyning av sokkelen. Derfor må kraften skaffes til veie enten ved økt import – det vil i stor grad være kullkraft eller gasskraft uten CO2-rensing - eller ved ny innenlandsk kraftutbygging. Ny utbygging av vannkraft regnes ikke som et realistisk alternativ.

Ved utgangen av 2006 var det 52 produserende felt på norsk sokkel, bare 30 av feltene hadde kraftproduksjon som jevnlig var i drift. De øvrige har ikke eget prosessanlegg, men er knyttet opp til andre innretninger.

Kraftbehovet og energieffektiviteten på disse feltene varierer over tid og ut fra en rekke feltspesifikke forhold. De viktigste faktorene som styrer kraftbehovet er trykkutvikling, transportbehov og produksjonsutvikling av olje, gass og vann over tid.

Det kreves store investeringer for å elektrifisere sokkelen, til sjøkabler, omformingsstasjoner, nye plattformer og kostnader i forbindelse med ombygging av eksisterende innretninger enten kraften kommer fra vannkraftverk, gasskraftverk, gasskraftverk med CO2-håndtering eller importert kraft.

Dersom sokkelen blir elektrifisert uten at det produseres forurensingsfri elektrisitet i Norge, er det usikkert om resultatet blir netto utslippsreduksjon av CO2 totalt sett. Dette skyldes tap av energi ved overføring til sokkelen og det faktum at produksjonsøkning i Europa i flere år framover vil bli dekket fra eksisterende kullkraftverk med store utslipp av CO2. Elektrifisering av sokkelen vil imidlertid føre til vesentlige reduksjoner av NOx.

 

Oppdatert: 04.09.2009