Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Nye bilder av undergrunnen i arktisk område

02.02.2007 Mer kunnskap om den geologiske historien i nordlige havområder kan bidra til å gi svar på det store spørsmålet som petroleumsgeologer  både i Norge og Russland stiller seg: Hvor store er petroleumsressursene i de enorme havområdene i Arktis?

tekst: Hans-Ivar Skjulstad

Samarbeidsprosjektet mellom Norge og Russland, "Geologisk utvikling av petroleumsprovinsene i Barentshavet, Karahavet og Pechorabassenget", vil kunne bidra til å gi noen av svarene.

Målet er å rekonstruere, avdekke og sammenstille den geologiske historien til disse havområdene. Dette skjer gjennom tolkning av seismiske data, brønndata, tyngdemålinger (gravimetriske undersøkelser) og magnetiske undersøkelser, og data fra geologiske formasjoner som ligger i dagen (blotninger) på øyer og landområder rundt de aktuelle havområdene. Timan-Pechorabassenget i Russland er en av verdens rikeste petroleumsprovinser. I Barentshavet og Karahavet er det trolig også betydelige uoppdagede ressurser i tillegg til de funnene som allerede er gjort. Prosjektet er todelt og skal sluttføres i 2008.

Første del av prosjektet tar for seg geofysiske problemstillinger og det strukturelle/tektonostratigrafiske rammeverket i Barents- og Karahavene. Arbeidet består i å lage nye kart som viser hvor dypt de petroluemsgeologisk viktige formasjonene i studieområdet ligger, og hvor langt ned det er til grunnfjellet og til grensen mellom jordskorpen og mantelen. Det vil også bli laget utvalgte tverrsnitt av den geologiske lagrekken både på norsk og  russisk side av Barentshavet. Dette vil illustrere hvordan de geologiske formasjonene ser ut i tverrsnitt, hvordan de er forkastet, hvordan tykkelsen på lagene varierer i området som blir studert og hvor de petroleumgeologiske formasjonene ligger i forhold grunnfjellet.

I andre del av prosjektet er formålet å produsere såkalte paleogeografiske kart for forskjellige geologiske tidspunkt. Dette innebærer at landskapet blir rekonstruert, slik at det blir dannet bilder av hvordan det så ut på ulike geologiske tidspunkt, hvordan de geologiske prosessene avsatte forskjellige typer sedimenter og hvordan dette påvirker fordelingen av disse ulike sedimentære bergartene i området. Ved å studere disse bildene, eller kartene, blir det mulig å se for seg hvor det finnes bergarter som er viktige for dannelse og oppbevaring av hydrokarboner. Det vil bli produsert paleogeografiske kart for 22 geologiske tidsepoker.

Samarbeidsprosjektet mellom russiske og norske fagmiljøer er spesielt interessant og utfordrende fordi nordmenn og russere har ulike tradisjoner og prioriteringer i vitenskapelige metoder. Mens russiske geologer ofte baserer seg på faktiske observasjoner og således tenderer til å produsere kart som konkret viser hvilke bergarter og mineralressurser som er til stede, er norske geologer mer fokusert på å opparbeide geologiske modeller, med kart som ofte i større grad viser de sedimentære prosessene og miljøet som berg­artene blir avsatt under. En av utfordringene i dette prosjektet er å sammenstille kartene og øvrige produkter til et felles produkt som tilfredsstiller de respektive lands faglige normer.

Prosjektet er et samarbeid mellom VSEGEI (A.P. Karpinsky Geological Research Institute i St. Petersburg), NGU (Norges geologiske undersøkelse), Statoil og Oljedirektoratet. Det støttes av Norges forskningsråds petroleumsprogram Petromaks og av russiske og norske myndigheter.

Oppdatert: 04.09.2009