Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Ser langt fram i nord

22.10.2007 Nordområdene vil få stadig større betydning, mener Norges utenriksminister, ikke minst for olje- og gassindustrien. Men Norge kommer ikke til å plante noe flagg på Nordpolen.

Tekst: Ina Gundersen. Foto: Bård Gudim.   Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Utenriksminister Jonas Gahr Støre peker i dette intervjuet på nordområdene som strategisk satsingsområde for Norge i årene som kommer. - Jeg er helt sikker på at Barentshavet blir et viktig kapittel i norsk oljehistorie, sier han og peker på at det går en historisk linje fra de første utbyggingene i Nordsjøen og nordover.

- Aktiviteten har flyttet seg gradvis nordover i takt med nye funn, teknologisk utvikling og strenge miljøreguleringer. Men vi skal stå stødig på stigen før vi går ett trinn til. Nå setter den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet rammer rundt det vi gjør, men innenfor den er det store muligheter. Om noen år skal planen evalueres, sier han. Utenriksministeren har svært travle dager. Likevel har han i høst fått tid til et to dagers besøk på Svalbard sammen med Tysklands utenriksminister Frank-Walter
Steinmeier.

- I en hektisk hverdag, der det normale er to minutter på telefon og ti minutter i forbifarten, er det en sjeldenhet å få tilbringe to døgn med en kollega for å snakke sammen, se og oppleve breene og se bilder av hvordan de var tidligere. Dette gir en unik innsikt. Regjeringen har som sin politikk
å øke kunnskapsnivået om forholdene i nord, blant annet hos store land i Europa. Tyskland, som er Norges viktigste gasskunde, er en viktig norsk alliert og partner. Vi har mange felles interesser.

TRENGER POLITISKE AVKLARINGER
I Arktisk råd er klimautfordringene et stort tema. Her er utenriksministrene i de arktiske landene representert. For tiden har Norge formannskapet i rådet. - Hvilken betydning kan dette rådet ha for aktiviteten i nord?

- Vi arbeider for at Arktisk råd, med sin tunge fagekspertise på klimaendringene i nord, skal få økt politisk betydning. Ministermøtene i Arktisk råd finner sted bare annethvert år. Vi ønsker et større politisk fokus, fordi temaene rundt Arktis blir så viktige. Gjennom Arktisk råd har vi vært med på å prege det internasjonale klimapanelet, sier han og utdyper:

- Arktisk råd er et konsensusbasert råd. Det gjør at vi må gå fram slik at vi har alle med oss, men i arbeidet har vi kunnet bringe ny dokumentasjon om konsekvenser av issmelting, biologisk mangfold og levekår for urfolk. Det er viktig å eksponere politikere for utfordringene i forkant av beslutninger som skal tas i organer som FNs klimapanel.

DOKUMENTASJON LEVERT FN
- Klimaendringene gjør det lettere å nå mulige, framtidige ressurser i Arktis. Er det en faktor som bidrar til økt konkurranse om ressursene i nord?

- Det er klart, men jeg vil understreke at det er langt fram i tid. Vår forvaltningsplan setter en klar grense for hvor langt nord vi kan gå. I tillegg vil det være utfordringer med store havdyp, transportavstander og vanskelige klimatiske forhold. Selv om det meste av norsk kontinentalsokkel
er avgrenset, gjenstår enkelte uavklarte områder: Blant annet i Smutthullet i Barentshavet, i Smutthavet øst for Jan Mayen og i Polhavet nord for Svalbard. Norge leverte inn dokumentasjon om sitt syn til Den internasjonale kontinentalsokkelkommisjonen i fjor høst. Det er ikke fastsatt noe tidspunkt for når Norges sak skal være ferdigbehandlet.

SAMARBEIDE OG FORHANDLE
- I forholdet til Russland er det mye snakk om samarbeid og kanskje mindre om forhandlinger. Har Norge gitt opp å få til enighet i omstridt område i Barentshavet?

- Nei, på ingen måte. Dette er et stort tema som handler om å trekke en grense i havet og som får betydning for en lang rekke økonomiske sektorer. Delelinjeforhandlingene er en høyt prioritert oppgave. Det er ingen naturlig tilstand at to naboer ikke har ordnet grenselinjene til havs. Men vi kan ikke la være å samarbeide fordi vi ikke klarer å bli enige på det området. Vi må altså gjøre begge deler, arbeide for enighet og samarbeide. Et tettere samarbeid mellom Norge og Russland øker muligheten til å få sluttført forhandlingene.

- I den siste tiden har vi sett både russisk flaggplanting og militær opptrapping i nord. Bidrar dette til at det blir vanskeligere å bli enige?

- Vi opplever et Russland med stabilt styresett og en kraftig sentralisering av makt rundt presidenten. Det har på mange måter gitt mer oversiktlige forhold. Russland har kommet ut av den største økonomiske krisen. Summen av dette vil jeg kalle et mer foroverlent Russland som er mer til stede og markert også i våre områder. Flyaktiviteten deres er ikke rettet mot Norge, men det er et uttrykk for tilstedeværelse fra russisk side slik vi kjenner fra en god del år tilbake. Russland er en krevende nabo, men jeg vil ikke si at dette er en spesiell utfordring rettet mot Norge. Vi står godt rustet til å håndtere også denne type naboskap. Vi har aldri vært i krig og vi har på en pragmatisk måte funnet ut av naboskapet.

- Litt etterpå sa Canada at landet vil bygge to militærbaser i Arktis. Har dette satt fart i kappløpet om ressursene der?

- Det er en type gest som inviterer til å tenke kappløp. Norge plantet jo selv et flagg på Sydpolen i 1911 etter et kappløp. Men vi lever i et århundre hvor det ikke kan være metoden. Dette må avgjøres ved hjelp av geologiske fakta i FNs kontinentalsokkelkommisjon. Vi oppfordrer sterkt landene rundt Arktis til å tenke ansvarlig. Norge kommer til å være aktiv for å få til en fordypet dialog. Inntrykket som kan etterlates av flaggplanting er at dette er et område uten rett, og at den som kommer først kan ta seg til rette i området. Det er helt feil. Det er en rik kilde av havrett som gjelder for det arktiske hav. Det er de kanalene som må brukes, her er det helt unødvendig å tenke militært.

SHTOKMAN SOM STRATEGISK ALLIANSE
- 25 prosent deltakerandel i første byggetrinn av gassfeltet Shtokman i Barentshavet har gått til franske Total. Hvordan skal Norge delta?

- Det pågår diskusjoner mellom StatoilHydro og Gazprom om deltakelse. I Norge avgjøres slikt av selskapene, men vi støtter dem fordi vi mener at deltakelse på akseptable betingelser vil bety en styrking av samarbeidet med Russland. Vi får se hva utfallet blir. Til nå er bare Snøhvitfeltet utbygd
i Barentshavet. Utviklingen er på norsk side. Det er store muligheter på Shtokman, men utbygging av dette feltet vil være kostbart og teknisk komplisert.

- Kan samarbeidet mellom Gazprom og Total sees på som en strategisk allianse mellom Russland og Frankrike?

- Jeg tror det har elementer av at Russland også fordyper politiske relasjoner som en del av slike avtaler. Vi må alltid ha den dimensjonen med, men jeg vil samtidig legge vekt på at russerne trenger partnere som kan bidra til å få gjennomført dette kompliserte prosjektet. Da vil vi fortsatt mene at norske selskaper har kunnskap og erfaring i så krevende farvann, men dette må de kommersielle aktørene finne løsning på.

- Det er blitt hevdet at dette er et russisk forsøk på å få til en grensetrekning i Barentshavet som tilgodeser Russlands ambisjoner i bytte mot en norsk andel på Shtokman?

- Jeg er fremmed for den type tanker.

- Med utbygging i nord øker oljetransporten langs kysten. Hvilke utfordringer gir det?
 
- Skipstrafikk gir utfordringer langs hele kysten, men særlig i områder der miljøet er så sårbart som i nord. Vi må ha beredskapen i orden, tenke på seilingsleder og utvikle standarder for skipstrafikk som er allment akseptert. Nylig lanserte jeg, sammen med olje- og energiministeren og Det norske veritas, et prosjekt for å få til felles standarder for helse, miljø og sikkerhet i Barentshavet sammen med Russland, sier Støre.

 

Oppdatert: 11.12.2009