Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Sokkelens spåmenn

08.01.2007 Ta kvalitetskontrollerte data inn i enkle, men veldefinerte rapporterings-systemer. Bruk avanserte tekniske hjelpemidler og bland med en porsjon forståelse av historien og en porsjon evne til å se mulige utviklingsbaner for framtiden. Miks disse godt i en stor porteføljevurdering og etterprøv resultatene. Lær av feilene!

Tekst: Eric Mathiesen. Foto: Emile Ashley.



Å lage gode prognoser krever en blanding av avanserte teknikker og skjønn. En av ODs hovedoppgaver er å prognosere fremtidige inntekter og kostnader fra petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Ved årlig innsamling og analyse av data, lages det prognoser over produksjon, kostnader og miljøutslipp - på kort sikt og for mange, mange år frem i tid. La oss gå 10 år tilbake i tid - til 1996: Verden var opptatt av at Bill Clinton ble gjenvalgt i USA samtidig som Boris Jeltsin ble gjenvalgt som Russlands president. 1996 var ellers preget av Charles' og Dianas skilsmisse, påvisning av kugalskap i Storbritannia, kloning av sauen Dolly og de olympiske leker i Atlanta.

På norsk sokkel var 39 felt i produksjon. Oljeprisen lå på 20 dollar per fat. Det ble produsert mer enn 3 millioner fat olje per dag og solgt mer enn 37 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Dette var nye rekorder. Ymefeltet i Nordsjøen, som ble nedstengt i 2001, startet produksjon i 1996. Utbyggingsplaner for åtte felt ble godkjent, blant disse var feltene Balder og Visund i Nordsjøen samt Åsgard i Norskehavet. Nå, ti år etter, produseres det fra 52 felt. Vi forventer en oljeproduksjon på rundt 2,4 millioner fat per dag og et gassalg på cirka 87 milliarder standard kubikkmeter i 2006. Hvordan vil dette se ut ti år fram i tid - i 2016?

MANGE SPØRSMÅL
På samme måte som det er vanskelig å spå hva som vil prege mediene om 10 år, er det vanskelig å forutsi utviklingen på norsk sokkel. Hvor mange felt vil være i produksjon på sokkelen? Vil aktivitets- og produksjonsnivået reduseres? Skjer det store endringer i teknologien i løpet av denne tiden? For å svare på slike spørsmål, må vi ha god forståelse av historien og hensiktsmessige rutiner for å identifisere trender og analysere planer fra  operatørselskapene. Hver høst ber OD operatørselskapene innrapportere prognoser for felt i produksjon og planer for framtidige utbygginger av påviste funn. Rapporteringen, som kalles "Rapportering av petroleumsrelaterte data til revidert nasjonalbudsjett" (RNB), danner grunnlaget for ODs prognoser over framtidig olje- og gassproduksjon, framtidige investeringer, driftskostnader og utslipp til luft av karbondioksid, nitrogenoksider samt miljøutslipp til sjø. Prognosene leveres til Olje- og energidepartementet og senere til Finansdepartementet. Olje- og gassvirksomheten betyr mye for Norge. En tredel av statens inntekter og mer enn halvparten av landets eksportinntekter kommer fra denne industrien. Gode prognoser for framtidig aktivitet betyr derfor mye for eksempel for planlegging av sysselsetting og økonomisk politikk. Produksjonsnivå og utbyggingsløsninger har også betydning for miljøutslipp og mulige framtidige kostnader til kvotehandel eller egne rensetiltak.

OMFATTENDE, MEN ENKELT
Rapporteringene er derfor omfattende. I høst har vi hentet inn opplysninger om mer enn 50 felt og 50 funn. Antall selskap som rapporterer har økt etter hvert som nye aktører er prekvalifisert og blitt tildelt nye utvinningstillatelser. I år rapporterer 20 operatørselskap til OD. I alt er det nærmere 100 datatyper som skal rapporteres, kvalitetssikres og analyseres. Rapporteringssystemet er bygd opp med enkle moduler; operatørene rapporterer inn data på standardiserte regneark som senere overføres til ODs databaser. De ulike datatypene blir rapportert samtidig - dette sikrer konsistens mellom dataene. Produksjonsprofiler blir analysert mot innmeldte kostnader, utslipp og forventet total utvinning fra prosjektene. Et av de viktigste redskapene som benyttes i tallbehandlingen, er ODs ressursklassifisering. Alle prosjekter blir klassifisert etter modenhet. Det er stor forskjell på usikkerheten i data for vedtatte prosjekter sammenlignet med mulige prosjekter som kan settes i gang om to, fire eller ti år. Usikkerheten er knyttet både til naturgitte volum av olje og gass, utbyggingskonsepter og sist, men ikke minst, innfasingen av nye felt over tid. I tillegg til selskapenes tall, skal den endelige prognosen også inneholde beregninger av de uoppdagede ressursene, som er mye mer usikre.

OPP ELLER NED?
Et godt eksempel på utfordringen med tidsinnfasing, er prognosen for oljeproduksjon. Samtidig som mange oljefelt på sokkelen er i avtrappingsfasen, og oljeproduksjonen reduseres med opp til 25 prosent per år, arbeides det med over 200 mulige prosjekter for økt utvinning og utbygging av mer enn 50 funn. Innfasingen av disse prosjektene kan gi tre mulige resultater:

1) Produksjonen fra de nye
prosjektene kommer tidsnok,
slik at den totale oljepro-
duksjonen på sokkelen øker

2) Prosjektene blir noe forsinket,
slik at den totale oljeproduk-
sjonen stabiliseres på rundt
2,4 millioner fat per dag

3) Prosjektene blir utsatt eller
ikke funnet lønnsomme nok,
slik at den totale oljeproduk-
sjonen på sokkelen fortsetter
å falle.

TREFFSIKKERHETEN I PROGNOSENE HAR VARIERT OVER TID.
Kostnadsoverskridelser og forsinkelser preget de første prognosene som ble laget i 1970-årene. På 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da prosjekt etter prosjekt for økt utvinning på eksisterende felt ble implementert, var ofte produksjonsprognosen satt for lavt. Det var da behovet for en klassifisering av ressursene oppsto. Dagens største utfordringer knytter seg til tilgang på boreinnretninger, stål og utstyr og, ikke minst, kompetent personell til å gjennomføre prosjektene. På lengre sikt vil det igjen bli spørsmål om oljepris og teknologiutvikling som skaper størst usikkerhet. Utbyggingen av Tyrihansfeltet i Norskehavet er et eksempel som viser hvordan teknologiutvikling kan bidra til lønnsomme og gode prosjekter. Tyrihans ble påvist i 1983. Plan for utbygging og drift ble utarbeidet av operatøren Statoil i 1997, men trukket på grunn av dårlig økonomi i prosjektet. Ny plan for utbygging, som inkluderte utstrakt bruk av ny teknologi og med vesentlige forbedringer i forhold til forventet olje- og gassutvinning og kostnader, ble levert til myndighetene sommeren 2005. Forventet produksjonsstart er i 2009.

Etterspørselen etter olje og gass, og dermed framtidige priser, er jokeren i langtidsprognosene. I løpet av norsk petroleumsindustris korte historie har oljeprisen variert fra under fem dollar per fat til dagens nivå mellom snaut 60 til 70 dollar per fat. I denne perioden har både de største feltene og store prosjekt for økt oljeutvinning blitt besluttet - uavhengig av kortsiktige svingninger i oljeprisen. For slike store prosjekt er det viktig at beslutninger fattes på grunnlag av forventet prisutvikling over lengre tid. Prosjekt på sokkelen kan ha fra 10-40 års levetid! Prisene som benyttes i økonomiske evalueringer er derfor ikke ensbetydende med dagens oljepriser. Etter prisfallet i 1998 tok det fem år før oljeselskapene endret sine  beslutningspriser fra godt under 20 dollar per fat til mellom 25 og 30 dollar per fat. ODs ressursregnskap er til dels prisuavhengig - i alle fall i et langsiktig perspektiv. Ressursene ligger i bakken. Det er et pris- og tidsspørsmål når prosjekter for utvinning blir satt i gang. Forutsetningen er blant annet at både teknologi og kompetanse til å gjennomføre prosjektene trygt og sikkert må være til stede. Virksomheten på dypt vann og i nordområdene er eksempler på områder hvor teknologien har utvik-let seg de siste 10-20 årene.

FRAM MOT 2016
I ODs prognoser forventes det at gassalget om ti år vil øke til 130 milliarder (Sm3) per år - det vil si mer enn 150 prosent høyere enn dagens nivå. Basert på dagens kunnskap om sokkelen, vil oljeproduksjonen uten tvil bli lavere. Sannsynligvis vil den ligge rundt halvparten av dagens produksjon. Investeringene forventes å ligge på rundt to tredeler av dagens nivå. Men prognosene er usikre. De representerer vår beste viten per i dag. Historien har vist oss at selv ti år er lang tid i prognosesammenheng. OD har siden 1993 hatt ansvar for rapporteringen fra petroleumssektoren. Vi bruker fire-fem årsverk på jobben, men i den mest hektiske perioden hver høst er 30-40 medarbeidere involvert i dette omfattende arbeidet. Innenfor ulike virksomhetsområder, har opplysningene som samles inn av OD mange brukere. Dataene brukes i interne studier, og vi ser at også andre aktører er flittige brukere. Men først og fremst er det departementene som bruker informasjonen som kommer fram i ODs arbeid. Informasjonen brukes som grunnlag for rapporter i forbindelse med stortingsmeldinger, ressursregnskapet og sentrale publikasjoner om framtiden.

 

Oppdatert: 04.09.2009