Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Stabilt klima koster

25.10.2007 Dersom alle i verden som slipper ut klimagasser betalte en CO2-pris like stor som CO2-avgiften på norsk sokkel, ville klimautfordringen vært betydelig mindre.

Terje Sørenes, seniorøkonom i ODKRONIKK: Terje Sørenes, seniorøkonom i OD

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Menneskeskapte klimaendringer karakteriseres, som de fleste andre miljøproblemer, ved at de som slipper ut klimagasser bidrar til at klimaet endres uten at de selv eksponeres for alle kostnadene knyttet til klimaendringene. Slik påfører de verdens befolkning og framtidige generasjoner en kostnad som de selv ikke betaler for.

Samlede globale utslipp av klimagasser utgjør nå rundt 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Ifølge FNs klimapanel må utslippene kuttes med 50-80 prosent innen 2050 for at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader, noe som tilsvarer tre-seks grader varmere vintervær i Norge.

Det er i hovedsak tre måter problemene med menneskeskapte klimaendringer kan løses på:

1. Det kan ilegges en avgift på utslipp der nivået på avgiften reflekterer den kostnaden utslippene påfører samfunnet. Anvendt på klimaendringer blir tiltaket da avgift i form av CO2-avgifter eller ”karbonskatter”.
2. Det kan innføres begrens- ninger i utslippsmengde. Anvendt på klimaendringer blir tiltaket da kvantitative begrensninger i form av utslippsmål, for eksempel sektorvise krav til utslipps- reduksjoner.
3. Det kan innføres omsettelig eiendomsrett til å slippe ut klimagasser, mellom dem som forurenser og de som blir påvirket – altså kvotehandel.

Felles for disse tre angrepsmåtene er at virkningene av klimagassutslipp blir gitt en kostnad. Det settes en pris på utslipp av klimagasser.En slik pris bør være lik for alle utslipp ettersom klimavirkningene er globale. Det er imidlertid flere forhold som gjør innføringen av en felles pris på utslipp av klimagasser vanskelig:


Klimaendringer har global effekt - både årsaker og virkninger er globale. Virkningene av et ekstra tonn med klimagasser er uavhengig av hvor i verden gassene slippes ut. Dermed vil svært mange aktører være involvert. Det blir vanskelig å bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes og hvordan disse tiltakene skal utformes.
Virkningene av klimaen- dringene er vedvarende og utvikler seg over tid. Enkelte klimagasser, som CO2, vil kunne bli værende i atmos­- færen i over 100 år. Dermed vil virkningene av dagens utslipp også påvirke framtidige generasjoner.
Virkningene av klimaen- dringene vil kunne ha be- tydelige konsekvenser for verdensøkonomien dersom det ikke blir satt inn tiltak for å stoppe klimaendringene.
Det er stor usikkerhet både om klimaendringenes omfang og om kostnadene og mulig- hetene forbundet med å forsøke å bremse eller stoppe klimaendringene.


Avgift eller kvotehandel?

En global pris på utslipp av drivhusgasser kan være et effektivt tiltak for å stabilisere og redusere utslippene av klimagasser. En slik pris kan enten være en direkte skatt på utslipp eller en kvotepris. En global pris på utslipp av klimagasser vil kunne gi redusert energiforbruk, medføre en vridning til energibærere med mindre CO2-innhold, effektivisering av nye og eksisterende anlegg som bruker fossilt brensel (for eksempel kullkraftverk og biler) og nye teknologier som fjerner CO2 fra utslipp.

Redusert bruk av fossil energi vil på kort sikt trolig bety mer enn utvikling av ny teknologi. En global pris på utslipp av klimagasser vil også skape forutsigbarhet for bedrifter og husholdninger som skal gjøre nødvendige investeringer for å bidra til å redusere klimautfordringene. En forutsigbar pris på utslipp av klimagasser skaper dessuten in­sentiver til teknologiutvikling som kan redusere utslippene av CO2.

Det har så langt ikke vært mulig å bli enige om felles globale skatter og avgifter. Europa har etablert et regionalt marked, og dermed satt en pris på CO2-utslipp, gjennom innføringen av kvotemarkedet ETS (Emission Trading Schemes). En strategi kan være å videreutvikle dagens utslippskvotemarked i en global retning. Det kan tenkes at ETS kan bli et knutepunkt i et system av regionale og globale markeder som dermed vil bidra til å etablere en global CO2-pris.

Et stabilt klima – til hvilken pris?
Massachusetts Institute of Tech-nology (MIT) har gjennomført en tverrfaglig bredt anlagt studie for å se på hvordan en global CO2-avgift eller CO2-pris vil påvirke verdens energiforbruk og utslipp av klimagasser. Analysen viser at uten en global CO2-pris vil utslippene av CO2 i 2050 være dobbelt så store som de er i dag. Alternativt vil de globale utslippene i et scenario med høy CO2-pris være stabilisert på dagens nivå allerede i 2015. En høy og tidlig innført global CO2-pris vil medføre at teknologien for CO2-fangst og -lagring blir lønnsom. CO2-fangst og lagringsteknologi kan bidra til at det globale forbruket av kull kan vokse uten at veksten bidrar til økte CO2-utslipp. I MITs studie blir derfor CO2-fangst- og lagringsteknologi nøkkelen til at verdens økende energibehov kan møtes uten økte CO2-utslipp. Nivået på avgiften som MIT bruker i analysen starter på 25 dollar (1997-verdier) per tonn CO2-ekvivalenter i 2015 med en reell verdistigning på fire prosent hvert år framover.

En studie gjennomført av energiselskapet Vattenfall og konsulentselskapet McKinsey viser det samme bildet. Denne studien tar for seg hva som skal til for å redusere de globale utslippene av klimagasser med 27 milliarder tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Dette vil kunne begrense den globale temperaturstigningen til to grader. Studien viser at det er fullt mulig å nå dette målet med en pris på under 40 euro per tonn CO2-ekvivalenter (cirka 330 kroner). Før 2030 vil mer enn to tredeler av mulige kutt skje med eksisterende teknologi. Kutt på grunnlag av ny teknologi vil hovedsakelig komme etter 2030. Utslippskuttene er ikke mulige uten bidrag fra land med raskt voksende økonomier som Kina, India og Brasil.

Dette er to av flere studier som tegner det samme bildet: Avgiften som skal til for å nå målet om CO2-reduksjoner er på nivå med CO2-avgiften på norsk sokkel. Studiene indikerer dermed at dersom alle i verden som slipper ut klimagasser måtte betale det samme som norsk oljeindustri gjør, ville klimautfordringen kanskje allerede vært betydelig mindre.

 

Oppdatert: 11.12.2009