Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tar bølgen for norsk forskning

23.02.2007 Ettersom Ormen Lange-feltet ligger i rasgropa etter et av verdens største undersjøiske leirras, er det gjort en omfattende jobb for å undersøke ny skredfare. Det har gitt norske forskere kompetanse i verdensklasse.

Tekst: Ina Gundersen


Fakta: Storegga-raset
For om lag 8100 år siden raste et område like stort som Island utenfor Mørekysten: Storegga-raset gikk på 300-2500 meters dyp. Skredmassene veltet opptil 800 kilometer utover i havet. Dette skapte en 10 meter høy flodbølge som skylte inn over Norskekysten. Innover i fjordene ble bølgene presset enda høyere, opptil 20 meter enkelte steder.

Høsten 2007 starter produksjonen fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. I forkant av utbyggingen er det gjort omfattende undersøkelser for å finne ut om det er fare for nye ras. Ormen Lange ligger sentralt i rasgropa og nær svært bratte raskanter. Konklusjonen er at de forholdene som i sin tid forårsaket Storegga-skredet ikke er til stede i dag, og at det må en ny istid til for å gjenskape forhold som kan gi nye store skred i dette området.

 

Ormen Lange ligger sentralt i rasgropa og nær svært bratte raskanter. Det er grunnen til at det er gjort et svært omfattende arbeid med å kartlegge faren for nye ras. Illustrasjon: Norsk Hydro
Ormen Lange ligger sentralt i rasgropa og nær svært bratte raskanter. Det er grunnen til at det er gjort et svært omfattende arbeid med å kartlegge faren for nye ras. Illustrasjon: Norsk Hydro

I tillegg til operatøren Hydro, har store deler av norske forskningsmiljøer innen geologi, geofysikk og geoteknikk vært involvert i arbeidet med å undersøke om naturkatastrofen Storegga-skredet kan gjenta seg.

- De omfattende undersøkelsene har gitt Norge unik kompetanse på undersjøiske skred, konstaterer Fridtjof Riis, geolog i Oljedirektoratet. Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i tillegg til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) har vært engasjert i arbeidet med Storegga-skredet.

Ingen nye storras
Haflidi Haflidason, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), mener at forskersamarbeidet med Hydro har gitt viktige bidrag til olje- og gassindustrien og norske geoforskningsmiljøer.

- For å løse så omfattende problemstillinger har vi vært nødt til å trekke inn flere fagfelt enn før. Dette har gitt en enorm kompetanseheving som er blitt ettertraktet både i norsk og internasjonal olje- og gassindustri, sier han.

Instituttet bidro med å finne ut hvorfor Storegga-området er ustabilt, hvor raset startet og hvordan det utviklet seg. Selv om det ikke er fare for nye ras ved Ormen Lange-feltet, ønsker instituttet sammen med NGU å forske videre på Nyegga-området i den nordlige delen av raskanten.

- Med tanke på eventuell framtidig utbygging av olje- og gassfelt, vil det være behov for mer kartlegging og bedret geologisk forståelse i dette området, sier Haflidason.

Ledende tsunamiforskning
Arbeidet med Storegga har også bidratt til at norske bølgeforskere er blant verdens ledende tsunamiforskere.

En av dem er bølgeforsker Carl Harbitz ved International Centre for Geohazards (ICG) ved NGI i Oslo. Arbeidet med Ormen Lange-prosjektet har bidratt til at studier av flodbølger fra skred og jordskjelv er blitt en sentral del av forskningen ved ICG.

- Hensikten er blant annet å utvikle best mulig modeller for å forstå de prosessene som kan utløse flodbølger, og å forutsi omfanget og den geografiske utbredelsen av bølgene, sier Harbitz.

ICG er også partner i et prosjekt som vil studere flodbølger i europeiske farvann og som nylig har fått pengestøtte fra EU.

- Gjennom Ormen Lange ble norske forskningsmiljøer mer synlige internasjonalt. Det er en av grunnene til at vi får være med i denne typen EU-prosjekt, forteller Harbitz videre.

Fra Møre til India og Egypt
Tore Kvalstad ved NGI ledet arbeidet med å undersøke om havbunnen i rasområdet på Storegga vil tåle Ormen Lange-installasjonene uten å rase på ny. Han sier at arbeidet med og åpenheten rundt Ormen Lange har ført til at NGI er blitt kontaktet for oppdrag fra internasjonal olje- og gassindustri.

- Det ble gjennomført svært omfattende feltarbeid der store mengder prøvemateriale ble samlet inn. Dette muliggjorde tekniske beregninger av skredrisiko ved Ormen Lange-feltet og etterberegning av omfanget av Storegga-skredet, sier han.

Ellers i verden har det vært stor mangel på geotekniske data fra undersjøiske skred.

- Etter at arbeidene på Storegga var ferdig, er vi blitt kontaktet for å delta i undersøkelser av andre undersjøiske skred, blant annet på store deltaer utenfor Egypt og India, sier han.

Storegga ga samarbeid på tvers
Omkring 1,3 milliarder kroner er brukt for å utforske dyphavsmarginen – det vil si sokkelskråningen ned til dyphavet - og faren for nye Storegga-ras. Bak står norske og internasjonale forskermiljøer.

- Forskersamarbeidet rundt Storegga er unikt i verdenssammenheng, sier Petter Bryn, prosjektleder for avklaring av rasrisiko i Norsk Hydro.

Storegga-prosjektet, som ble ledet av utbyggingsoperatøren Norsk Hydro, var et samarbeid mellom norske forskere og forskere fra EU-land i perioden 1996-2003. Med i prosjektet var Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges geologiske undersøkelse, Norges Geotekniske Institutt, Norsar og Sintef. I tillegg ble det i 1996 etablert samarbeid med et pågående EU-prosjekt som undersøkte sedimentprosesser på dyphavsmarginen for hele Europa. Dette ble avløst av samarbeid med flere EU-prosjekter.

- Det var full utveksling av data mellom EU-prosjektene og Ormen Lange. Dette førte til samarbeid med de fleste eksperter på tema knyttet til skredfare, sier Bryn.

Han understreker at den viktigste årsaken til at prosjektet ble vellykket, det vil si at de kunne trekke en konklusjon som alle sluttet seg til, var at de fikk til et åpent samarbeid på tvers, både mellom fagdisipliner og mellom institusjoner.

Oppdatert: 11.12.2009