Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Godt utgangspunkt for plassering av vindparker

11.10.2010 Det bør være mulig å finne fram til løsninger som ivaretar vindparkers og petroleumsvirksomhetens behov på kontinentalsokkelen, mener Oljedirektoratet.

I den nylig framlagte rapporten Havvind – forslag til utredningsområder er havområdene langs Norskekysten kartlagt  for å finne områder som er egnet for vindturbinparker til havs.

Rapporten konkluderer med 15 områder langs hele kysten som kan være egnet for bunnfaste og flytende havvindturbiner. Som en del av grunnlaget for de valgte stedene, er det tatt hensyn til flere interesser: miljø, fiskeri, sjøfugl, skipsfart, luftfart , forsvar og petroleum. 

Rapporten er laget av en direktoratgruppe ledet av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Gruppen har bestått av Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket, NVE og Oljedirektoratet.

”Det er blitt en stor og grundig rapport. Oljedirektoratet er glad for at det så tidlig i prosessen er gjort en slik grundig jobb med arealutvelgelse for mulig framtidig havbasert vindkraft,” sier oljedirektør Bente Nyland.

Hun peker på at den nye Havenergiloven, vedtatt i år, er bygd opp etter mønster av Petroleumsloven  når det gjelder tildeling av areal. Nyland mener dette systemet for konsesjonstildelinger på sokkelen er gjennomarbeidet og godt, og at det kan bidra til at næringene kan leve side om side.

Petroleumsvirksomheten er en stor bruker av norske havområder. Plassering av vindturbinparker må  ta hensyn til funn, innretninger, rørledninger, sikkerhetssoner, helikoptertrafikk  og prospektivt areal, altså mulighetene for framtidige funn både i åpnet og uåpnet område.

Arne Holhjem, direktør for miljø og energi i Oljedirektoratet understreker at dersom det skulle vise seg å være fremtidige drivverdige olje- og gassfunn i områder der det også kan tenkes å plasseres vindparker, er det snakk om å finne fram til løsninger som passer både for en framtidig vindpark og et framtidig olje- eller gassfelt: ”Dette dreier seg om store områder med plass for begge aktiviteter. Her er det snakk om sameksistens.”

Rapporten beskriver også muligheten for å knytte vindturbiner opp mot petroleumsinnretninger på norsk kontinentalsokkel.  Rapporten konkluderer med at dette er mest effektivt dersom  vindkraften kobles sammen med kraftkabler fra land, hvor innretningene kan få strøm fra land når det ikke er tilstrekkelig vind.

Uten kraftkabel til land må vindturbiner kombineres med gassturbiner på plattformene som kan justere for variasjoner i vindkraftproduksjonen. I praksis betyr det at gassturbinene må være i gang hele tiden. Dette er en kostbar løsning og CO2-reduksjonen blir relativt liten.

Lenke til rapporten (OEDs hjemmeside)

 

Oppdatert: 14.03.2011