Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Ekofisk fyller 40

10.06.2011 I disse dager er det 40 år siden Ekofiskfeltet i Nordsjøen ble satt i produksjon.

Ekofisk

Flyfoto av Ekofisk.
Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips


Det var Ekofisk som åpnet oljeeventyret, feltet var det første kommersielle funnet på norsk sokkel og det første som ble satt i produksjon. Det kan også godt hende at Ekofisk blir det siste oljefeltet som stenges ned. Ekofisk er et krittfelt, derfor tar det lang tid å produsere ressursene fra feltet.

Ekofisk har gitt store inntekter, både til samfunnet og til rettighetshaverne siden oppstarten i 1971. Feltet står for hoveddelen av en total verdiskaping fra Ekofiskområdet.

”Med Ekofisk fikk petroleumsnæringen fotfeste i Norge. Feltet sør i Nordsjøen har gitt tusenvis av arbeidsplasser på land og til havs, og det har trigget utvikling av kompetanse og ny teknologi. Feltet har hatt enorme ringvirkninger for det norske samfunnet,” sier oljedirektør Bente Nyland.

Rettighetshaverne legger nå grunnlaget for hvordan feltet skal drives i 40 nye år. En boligplattform til ti milliarder kroner er på trappene, og et system for havbunnsseismikk til 1,5 milliarder kroner skal gi kontinuerlig informasjon fra reservoaret. Det er også nylig kommet en havbunnsramme for vanninjeksjon på feltet.

Stortinget behandlet 9. juni to planer for utbygging og drift (PUD) vedrørende Ekofiskområdet. PUD-en for Eldfisk II gjelder en videreutbygging i kombinasjon med bruk med eksisterende innretninger. Rettighetshaverne ønsker å bygge en ny plattform med boligsenter og bore 40 injeksjons- og produksjonsbrønner. På Ekofisk Sør vil rettighetshaverne bore vanninjeksjonsbrønner og 36 produksjonsbrønner for å øke utvinningsgraden. Til sammen dreier det seg om investeringer for 65 milliarder kroner.  

Utvinnbare reserver for Ekofisk er med dagens vedtatte planer estimert til 574 millioner standard kubikkmeter olje (Sm3) og 165 milliarder Sm3 gass.  Av disse var det per 31. desember 2010 produsert 423 millioner Sm3 olje og 139 milliarder Sm3 gass. Noe NGL kommer i tillegg.

Ekofisk er ett av flere krittfelt som vi finner i den sørlige delen av norsk sokkel. Reservoar av krittstein innebærer at det tar lang tid å produsere oljen og gassen. Kritt er porøst og kan holde mye olje og gass, men gjennomstrømningsevnen er lav. Mens sandsteinfelt (som for eksempel Statfjord og Gullfaks) vanligvis har en porøsitet på 20-25 prosent, er porøsiteten i krittfelt som Ekofisk hele 40 prosent.

Ekofisk-funnet i Nordsjøen ble offentliggjort like før jul i 1969, og prøveproduksjon startet alt sommeren 1971.

Tidlig i 1980-årene stupte produksjonen. Vanninjeksjon kunne snu denne utviklingen, men mange fryktet at det kunne medfører oppløsning av krittet og dermed ødelegge resten av produksjonen. Løsningen ble funnet gjennom mange laboratorieeksperimenter og et pilotforsøk på feltet.

Oljedirektoratet var en pådriver for å få på plass vanninjeksjon på Ekofisk. Etaten øvde påtrykk både i forhold til operatør, rettighetshavere og sentrale myndigheter.

Vanninjeksjonen startet opp i en del av feltet i 1987, og den har vært så vellykket at den er utvidet flere ganger. Uten vanninjeksjonen ville under 20 prosent av oljen i Ekofisk bli produsert. Med dagens planer regner operatøren med å få ut over halvparten av oljen som opprinnelig var i reservoaret.

På 1980-tallet viste det seg at havbunnen på Ekofisk hadde sunket flere meter på grunn av at krittreservoarene ble trykket sammen som følge av oljeproduksjonen. I dag har havbunnen sunket 9,5 meter i enkelte områder. Sammentrykking av reservoarbergarten og nedsynking av havbunnen har ført til mange utfordringer, men det har også bidratt til å presse ut mer olje.

Ekofisks historie innholder teknologiske bragder, men også den største katastrofen med tap av menneskeliv. Alexsander L. Kielland-ulykken i 1980 med tap av 123 liv er et tragisk eksempel på risikoen ved å hente rikdommer fra havet.

På Ekofisk skjedde også det største oljeutslippet på norsk sokkel noen sinne, Bravo-utblåsningen i 1977. Det tok amerikanske brønndrepere åtte døgn å stoppe utblåsingen.

 

Oppdatert: 10.06.2011