Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Banebrytende ekspedisjon i Polhavet

22.05.2012 En luftputebåt legger i sommer ut på et forskningstokt fra Svalbard til Nordpolen. Dette blir den første og nordligste polarekspedisjonen med et slikt fartøy.

Foto: Yngve Kristoffersen

Fra isen over Yermakplatået nord for Svalbard i 2011. Luftputebåten Sabvabaa setter ut medbrakte bøyer for registrering av seismikk (hvit boks) og vanndyp (svart boks).
Foto: Yngve Kristoffersen

 

”Det har aldri vært en norsk vitenskapelig ekspedisjon så langt nord noen gang før. Ikke en gang Nansen eller Amundsen kom så langt,” sier seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet.

Den 12 meter lange og 6 meter brede luftputebåten Sabvabaa (grønlandsk for ”flyter hurtig over”) har i fire somre samlet inn data i områdene nord for iskanten ved Svalbard. Mellom juli og september i år skal den blant annet kartlegge geologien i den undersjøiske Lomonosovryggen helt nord i Polhavet. Denne strukturen strekker seg over hele Polhavet fra Russland til Grønland og Canada og ble dannet for 65 millioner år siden.

Oljedirektoratet støtter ekspedisjonen økonomisk, mens Universitetet i Bergen og det uavhengige forskningsinstituttet Nansensenteret bidrar med utstyr og folk. Ekspedisjonen, som har fått navnet ”Fram 2012”, blir ledet av professor Yngve Kristoffersen.

 

Kart

Polhavet består av de to dyphavsbassengene Amerasiabassenget og Eurasiabassenget, som er adskilt av Lomonosovryggen. Området for årets datainnsamling med Sabvabaa er markert med en hvit ramme.


Ny kunnskap

I tillegg til å måle tykkelsen på havisen, skal Sabvabaa samle inn seismiske data og ta geologiske prøver av havbunnen. Ifølge Brekke er mye av berggrunnen på den nordligste kanten av Barentshavsokkelen erodert bort i tidens løp. Men det antas at disse bergartene fremdeles er bevart i Lomonosovryggen.

”Hvis vi skal skjønne hva som en gang var der, må vi vite mest mulig. Geologiske prøver fra Lomonosovryggen kan derfor fortelle oss hva som skjedde i Barentshavet,” sier han.

Det er også interessant for Oljedirektoratet å teste utstyret, med tanke på å ta det i bruk på andre kartleggingsoppdrag i nord, legger han til. Tidligere har det bare vært mulig å bruke isbrytere så nært Nordpolen.

”En isbryter koster om lag en halv million kroner i døgnet å leie. En luftputebåt koster langt mindre enn en tiendedel av dette, ” sier Brekke. For eksempel bruker isbryteren like mye diesel i løpet av ett døgn som luftputebåten bruker på fem måneder.

Dessuten må isbrytere i stor grad følge råkene i isen, mens en luftputebåt kan bevege seg fritt over isflaten. Det gir forskerne en mye større frihet til å utforske områdene i nord.

Kartleggingen av Lomonosovryggen er også interessant av havrettslige grunner. FNs havrettskonvensjon gir kyststater adgang til å kreve utvidelse av sin økonomiske sone, basert på geologiske kriterier, for å avgrense de enkelte lands kontinentalsokler. Alle krav om utvidelse må dokumenteres med geologiske eller geofysiske data.

I 2001 og i 2005 leide Oljedirektoratet den svenske isbryteren Oden til å hente inn dokumentasjon for det norske kravet om å sette grensen for kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil nord for Svalbard. Denne grensen ble anbefalt av FNs Kontinentalsokkelkommisjon i 2009. 

Oden er i sommer leid inn av danske myndigheter for å kartlegge områdene nord for Grønland.  Den skal også forsyne luftputebåten med drivstoff.

 

Oppdatert: 22.05.2012