Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Kronikk av Bente Nyland

14.06.2012 I dag fyller Oljedirektoratet 40 år! Vi er en 40 åring som trives med jobben, og som mener at vi gjør en viktig jobb.

Et uavhengig og faglig sterkt OD har vært avgjørende de første 40 årene og vil være det også de neste 40.

Oljen og gassen representerer en stor del av nasjonaløkonomien, og OD spiller en sentral rolle i å få ut oljen og gassen effektivt og til rett tid.  

I 1972 var det få som så konturene av det norske oljeeventyret, og de færreste kunne forestille seg hvordan situasjonen ville være i dag.  Selv i OD var det mange som mente at det ville være over i løpet av 1990-årene.

Da jeg begynte som oljedirektør for fem år siden, fikk jeg innimellom følelsen av at jeg var den siste. Det var jeg som skulle slukke lyset. Med de store funnene i Nordsjøen og Barentshavet nylig, har stemningen snudd. Nå opplever vi en enorm optimisme.

Den siste oljemeldingen understreker langsiktigheten i næringen. Hovedpoengene er klare, det skal satses sterkere på felt i drift, funnene må settes i produksjon, det må letes mer i områder som allerede er godt utforsket og det må legges til rette for åpning av nye områder.

I modne områder har myndighetene lagt til rette for mer leting Kombinert med høy oljepris har dette ført til at antallet letebrønner er mer enn fordoblet de siste ti årene, og det er gjort mange funn. I tillegg har Stortinget startet en åpningsprosess i havområdene utenfor Jan Mayen og i ”Det nye Norge” i Barentshavet, det tidligere omstridte området mot den russiske grensen.

Da vi fylte 30, rettet vi sterk kritikk mot oljeselskapene for å være for kortsiktige: «Aktørene på sokkelen satser mye på å forbedre inntjeningen og øke produksjonen. Men fokus er per i dag, slik OD oppfatter det, rettet mot kortsiktige prosjekter og rask inntjening», skrev vi i den første årsberetningen etter at vi var fylt 30.

Dette er vi fortsatt opptatt av, og vi ser at det nytter Selskapene gjør en innsats for å øke den langsiktige inntjeningen gjennom økt produksjon. Men vi er ikke fornøyd. Selv om de store feltene har produsert lenge, er det fortsatt store verdier å hente der. Mer enn halvparten av den opprinnelige oljen vil bli liggende igjen når de stenger – etter dagens planer. Det betyr at det er store muligheter for å øke utvinningen.  Men dette krever evne og vilje til å gjennomføre de nødvendige investeringene. En av våre viktigste oppgaver er å følge opp industrien for å bidra til at lønnsomme ressurser i produserende felt ikke går tapt.  

Det er krevende å nå de årlige produksjonsmålene på flere av feltene. Boring av brønner er den viktigste metoden for å opprettholde og øke produksjonen, men det bores færre brønner enn selskapene har planlagt. Kostnadsnivået på norsk sokkel er en årsak til at det er utfordrende å få gjort jobben. God kostnadskontroll, nye boremetoder og ny boreteknologi kan gjøre det mulig å produsere mer. OD følger opp utviklingen, og jeg deltar blant annet i det regjeringsoppnevnte utvalget som ser på riggkostnadene på norsk sokkel.

Kostnader er også viktig når nye funn skal bygges ut. Mindre funn krever ofte tilgang til prosess- og transportanlegg for at utbyggingen skal bli lønnsom. I modne områder bygges slike funn som regel ut ved at de knyttes til selvstendige felt. Dette bidrar også til at levetiden for eksisterende felt blir forlenget. Også større funn som bygges ut kan være avhengig av ledig kapasitet i infrastruktur. Samordnet utbygging av flere funn på tvers av utvinningstillatelser kan redusere enhetskostnadene og gjøre lønnsomme funn enda mer lønnsomme, eller føre til utbygging av funn som isolert sett ville hatt marginal lønnsomhet.

Samordnet utbygging av flere funn er ikke nødvendigvis noe oljeselskapene ønsker, og det kan føre til interessekonflikter. I forbindelse med nye feltutbygginger er det ODs jobb å etterspørre løsninger som kan gi samordningsgevinster.

”Life begins at forty”, sies det. Til trøst, eller fordi 40-åringen har erfaring og kunnskap nok til å nyte livet.

For OD er det naturlig å bruke erfaringen og på å gjøre en god jobb også de neste førti årene.

Produksjonen på norsk sokkel er fortsatt høy. Norge var i 2010 den sjuende største eksportøren av olje og den nest største eksportøren av naturgass i verden. Oljeproduksjonen har imidlertid avtatt siden produksjonstoppen i 2001 og forventes å avta ytterligere. Gassproduksjonen øker, men den samlede produksjonen på sokkelen har falt siden 2004.

Det er et politisk mål å begrense produksjonsfallet. Dersom målet skal nås, må det, i tillegg til å øke utvinningen på felt i drift, letes mer i åpne områder samtidig som det åpnes opp for petroleumsvirksomhet i områder som ennå ikke er åpnet.

Nær 40 prosent av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel i vil i 2030 komme fra funn som ennå ikke er gjort. Antall og størrelsen på funnene vil avgjøre nivået på framtidig produksjon. Selv om det nylig er gjort betydelige funn både i modent og umodent areal, er mulighetene for å gjøre store funn trolig større i deler av de uåpnede områdene enn i de som allerede er åpnet.

Det er størst forventninger til Barentshavet. For en geolog som har jobbet lenge med Barentshavet, er det gledelig å se den store interessen de siste oljefunnene har skapt. Området kan komme til å spille en viktig rolle for å opprettholde produksjonen på sikt og samtidig sikre Norges status som betydelig og pålitelig olje- og gasseksportør.

Hvor høy er produksjonen fra norsk sokkel om 40 år? Det vil nok være produksjon både fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i 2050. Trolig også i det nye området i øst i Barentshavet. Sannsynligvis har vi startet letevirksomhet nord i Barentshavet. Kanskje fins det andre former for olje og gass på norsk sokkel som har økonomisk interesse, som gasshydrater og oljeskifer? En ting vet jeg, og det er at jeg skal jobbe for at et uavhengig og faglig sterkt OD også vil være viktig framover, slik at ODs erfaring og kunnskap også kan brukes på utvinning av disse olje- og gassressursene, til det beste for samfunnet! 

 

Oppdatert: 21.06.2012