Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Johan Sverdrup - blant de aller største

13.02.2015 Johan Sverdrup ble påvist i to omganger, men allerede fra starten var det klart at det egentlig var ett gigantisk oljefunn. Rangert etter størrelse, er det nummer fem på den norske rankinglisten.

Først ut var Lundin, som i 2010 gjorde et funn de kalte Avaldsnes. I 2011 påviste Statoil Aldous, og Aldous/Avaldsnes ble rangert som det største funnet i verden det året.

Johan Sverdrup ligger i et modent område øst på Utsirahøgda. Området ble delt ut i den aller første konsesjonsrunden på norsk sokkel i 1965. Det har hatt ulike «eiere» eller rettighetshavere gjennom tidene, og flere letebrønner er blitt boret der. Men først etter at leteresultater vest på Utsirahøgda indikerte fungerende petroleumssystemer, ble altså Johan Sverdrup påvist av Lundin i funnbrønn 16/2-6 i utvinningstillatelse 501 i september 2010. Denne utvinningstillatelsen ble tildelt i TFO 2008. Fra 2010 til februar 2015 har det blitt boret 21 avgrensningsbrønner og åtte geologiske sidesteg på Johan Sverdrup.

Like stort som Nord-Jæren

Johan Sverdrup er stort, både i ressurser og utstrekning. Da selskapene meldte inn ressurstallene sine høsten 2014, oppga de at utvinnbare ressurser på feltet er 370 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter. I utstrekning er feltet om lag 200 kvadratkilometer, det vil si at det er på størrelse med rogalandskommunene Stavanger, Sola, Randaberg og en del av Sandnes. Det dekker altså et område som er like stort som Nord-Jæren.

Reservoaret i Johan Sverdrupfunnet ligger om lag 1800 meter under havbunnen, og kan beskrives som et relativt flatt geologisk landskap, delt inn i ulike høyder, terrasser og bassenger. Reservoarsanden er av ulik tykkelse, fra noen få meter opp til 60 meter. Det meste av sanden har svært høy permeabilitet. Det betyr at utvinningsgraden kan bli over 60 prosent, forteller seniorgeolog Fridtjof Riis i Oljedirektoratet. Han har arbeidet med Johan Sverdrup siden første funnbrønn.

«Med sin enorme størrelse er Johan Sverdrup et svært viktig funn. Derfor har OD gjort sin egen ressursvurdering,» forteller han.

«Vi geologer har tolket seismikk, sett på brønnresultater og laget en egen geomodell basert på dette. En slik modell gjør at vi får en god forståelse av reservoaret, og er blitt brukt i kommunikasjonen med rettighetshaverne.»  

Modellen er også brukt som støtte i studiene reservoaringeniørene i OD har gjort for å vurdere alternative dreneringsstrategier og metoder for økt utvinning.

«Det er boret mange avgrensningsbrønner på Johan Sverdrup, noen har gitt positive overraskelser, andre negative. Men totalt har alle avgrensningsbrønnene gitt et svært godt grunnlag for å bygge ut feltet,» sier seniorgeologen, som samtidig uttrykker stor begeistring over arbeidet med Sverdrup.

«Det er sjelden man får anledning til å arbeide med noe så stort.»

Les også: Behandler utbyggingsplanen for Johan Sverdrup >>

 

Kart

Johan Sverdrup er omtrent like stort som Nord-Jæren

Oppdatert: 24.02.2015