Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Håper på tørr brønn ved Troll

West Hercules .jpg

Brønnen bores av riggen West Hercules. Foto: Seadrill

28.11.2019 For første gang bores det en letebrønn der formålet ikke er å finne olje eller gass.

Brønnen bores sør for Troll-feltet i Nordsjøen, og hensikten med den er å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for karbondioksid (CO2).

Det er prosjektet Northern Lights, som består av Equinor (operatør), Shell og Total, som borer undersøkelsesbrønn 31/5-7 Eos. Brønnen bores av riggen  West Hercules.

Dette blir den første brønnen som bores i utnyttelsestillatelse 001, og formålet med brønnen er å påvise sandstein og lagringspotensial i Cook- og Johansenformasjonene. I tillegg ønsker selskapene å undersøke forseglingsegenskapene til den overliggende Dunlinskiferen.

Kan egne seg som CO2-deponi

Dersom brønnen påviser gode reservoaregenskaper, og det seinere blir besluttet å benytte formasjonen som CO2-lager, vil den første CO2-injektoren bores som et sidesteg fra undersøkelsesbrønnen.

«Dersom brønnen påviser sandstein med gode strømningsegenskaper, kan denne delen av Johansenformasjonen være godt egnet som CO2-deponi», sier underdirektør for leting Wenche Tjelta Johansen.

Hun forteller at Johansenformasjonen ligger på rundt 2700 meter dyp i det aktuelle området, og at letebrønnene som tidligere er boret ned i formasjonen ligger på Troll-feltet, langt fra denne brønnlokasjonen.

Lang erfaring med sikker CO2-lagring

Troll-reservoaret ligger rundt 600 meter høyere oppe i lagrekka, og det er mange tette lag med skifer mellom det og Johansenformasjonen. De tette skiferlagene er viktige å undersøke for at en skal være sikker på at CO2-en skal holde seg på plass.

«I Norge har vi lang erfaring og god kompetanse på sikker lagring av CO2 under havbunnen», sier Johansen.

Siden 1996 er CO2 blitt fjernet fra Sleipner Vest-gassen og injisert i Utsiraformasjonen. En million tonn CO2 lagres i undergrunnen hvert år. Siden 2007 er det også blitt lagret 700 000 tonn CO2 i året ved Snøhvit-feltet. Den skilles ut fra gassen i prosessanlegget på Melkøya før den sendes i rørledning ned i et reservoar rundt 140 kilometer fra land. Det gjøres jevnlige undersøkelser for å følge med på hvordan injisert CO2 fyller seg inn i lageret.

Eget atlas for lagring

Oljedirektoratet har kartlagt områder som egner seg til langvarig og sikker lagring, et arbeid som resulterte i et CO2-lagringsatlas for norsk sokkel. Det ble beregnet at reservoarvolumet på sokkelen i teorien var nok til å romme mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid, noe som tilsvarer dagens norske CO2-utslipp i 1000 år.

Northern Lights-boringen er en del av det norske fullskala prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2 (CCS). Dette prosjektet omfatter fangst av CO2 fra to industribedrifter på Østlandet samt frakt av flytende CO2 til en terminal på Vestlandet. Derfra skal den flytende CO2-en fraktes i rør og pumpes inn i et reservoar på nesten 3000 meter dyp under Nordsjøen og lagres permanent.

Fullskalaprosjektet er et resultat av myndighetenes ambisjon om å utvikle en fullskala verdikjede for CCS i Norge innen 2024.

Mye faglig arbeid

Siden målet med denne brønnen er å lagre CO2, bores den etter CCS-regelverket for transport og lagring. OD har også en rolle her, og har vært involvert i forberedelsene til boringen:

«Vi har gjort mye faglig arbeid i forbindelse med lagringsprosjektet, og hatt jevnlige møter med operatøren,» sier Johansen.

Myndighetene gav Equinor og partnerne utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 i januar i år. Etter planen skal Northern Lights levere en plan for utbygging og drift (PUD/PAD) til våren.

Dersom utbyggingsplanen får grønt lys, har Northern Lights forpliktet seg til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig for myndighetene i 25 år.

 

Oppdatert: 28.11.2019