Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Halvårsrapport: Aktiviteten i petroleumsnæringen øker igjen etter turbulens i årets første måneder

MBMultimedia-130304-473-1920.jpg

17.07.2020 I første halvår har virksomheten på norsk sokkel vært preget av koronasituasjonen med restriksjoner på aktivitet, etterspørselsvikt og fall i oljeprisen.

Med bakgrunn i den ekstraordinære situasjonen i oljemarkedet, besluttet Regjeringen i vår å kutte i oljeproduksjonen fra og med juni og ut året for å bidra til en raskere stabilisering av oljemarkedet enn det markedsmekanismen alene ville sørget for. I tillegg har Stortinget vedtatt midlertidige endringer i petroleumsskatten for å bedre likviditeten for petroleumsnæringen og legge bedre til rette for at selskapene skal kunne gjennomføre planlagte investeringer. Det bidrar til å opprettholde aktivitet og til å gi oppdrag til leverandørindustrien.

«Det er fortsatt grunnlag for høy og langsiktig verdiskaping på norsk sokkel. De politiske vedtakene har bidratt til å stabilisere en ekstraordinær og krevende situasjon. Den midlertidige endringen vil bidra til et fortsatt høyt aktivitetsnivå, på høyde med det vi så for oss før pandemien og oljeprisfallet traff oss», sier oljedirektør Ingrid Sølvberg.

Etter avklaring av den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven, er to planer for utbygging og drift levert til myndighetene for godkjenning. Disse er Sleipner delelektrifisering og reutvikling av Hod. Det er også gledelig at partnerne i Krafla/Askja-området er blitt enige om planer for utvikling av ressursene her.

«Samtidig registrerer vi at leteaktiviteten har falt og blir lavere i år enn vi antok ved årsskiftet. Vi erfarer imidlertid at selskapene ikke har kansellert letebrønner, men utsatt disse til neste år», sier Sølvberg.

Produksjon
I slutten av april besluttet myndighetene å kutte norsk oljeproduksjon med 250 000 fat per dag i juni og med 134 000 fat per dag i andre halvår. Dette ble gjort for å bidra til å stabilisere oljemarkedet raskere, noe som er viktig av hensyn til god ressursforvaltning og norsk økonomi.

OD har bistått OED i arbeidet med produksjonsreguleringen. Produksjonen fra gass- og kondensatfelt, felt som er grenseoverskridende og med kort gjenværende produksjonstid samt modne felt skal ikke kuttes.

Den totale petroleumsproduksjonen første halvår er 115,2 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter (o.e.). Av dette er rundt 49,1 millioner Sm3 olje, 56,7 milliarder Sm3 gass og 9,4 millioner Sm3 NGL og kondensat.

Til tross for konsekvensene av Covid 19 og produksjonsreguleringen, er oljeproduksjonen rundt 11 millioner Sm3 høyere enn i første halvår 2019. Dette skyldes hovedsakelig at første byggetrinn av Johan Sverdrup i løpet av våren har kommet i full produksjon. Feltet har vist seg å ha høyere leveringsevne enn forutsatt.

Gassalget for første halvår er 4,6 milliarder Sm3 lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Det har vært lave gasspriser i den seinere tid, og produksjonen tilpasses slike svingninger i markedene.

Hittil i år er det boret 84 nye utvinningsbrønner, dette er om lag på samme nivå som i fjor. Boring av brønner er det viktigste enkelttiltaket for å øke utvinningen. Det er derfor avgjørende at det bores flere brønner.

«Selskapene jobber godt med å skape verdier på feltene. Dette arbeidet må fortsette, feltene må drives effektivt – i tillegg må selskapene utvikle, teste og ta i bruk ny teknologi for å øke utvinningen og kutte utslippene,» sier direktør for utbygging og drift i OD, Kalmar Ildstad

Per 30. juni var det 88 felt i produksjon, 66 i Nordsjøen, 20 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Så langt i år har to nye felt kommet i produksjon, Skogul i Nordsjøen og Ærfugl i Norskehavet. Begge er undervannsutbygginger til eksisterende felt. Skogul er knyttet til Alvheim produksjons- og lagringsskip via Vilje-feltet. Ærfugl, som bygges ut i to faser, er knyttet til produksjons- og lagerskipet Skarv. Begge feltene opereres av Aker BP.

Avslutningsplaner
Gyda-feltet i Nordsjøen, som opereres av Repsol, stengte ned 29. februar i år etter å ha produsert i 30 år, mer enn ti år lenger enn forventet da utbyggingsplanen ble godkjent.

Det er så langt i 2020 levert avslutningsplaner for Heimdal, Vale og Knarr, alle i Nordsjøen.

Utbygging
Det pågår 18 utbyggingsprosjekt; tolv i Nordsjøen, fem i Norskehavet og ett i Barentshavet. Disse representerer et mangfold av nye innretninger, mindre funn som utnytter eksisterende infrastruktur og store prosjekter for økt utvinning fra modne felt.

Flere av disse utbyggingene kan bli forsinket som følge av Covid 19 - begrensningene, som for eksempel bruk av utenlandsk arbeidskraft og begrensninger i antall personer på en arbeidsplass. Dette kan redusere framdriften av utbyggingsprosjekter.

Prosjekt under utbygging Havområde Reserver i millioner Sm3 oljeekvivalenter
Johan Castberg Barentshavet 88,9
Balder Future Nordsjøen 20,8
Duva Nordsjøen 14,0
Hanz Nordsjøen 2,8
Johan Sverdrup b.t. II Nordsjøen 93,9
Martin Linge Nordsjøen 41,7
Nova Nordsjøen 12,4
Snorre Expansion Project Nordsjøen 31,4
Solveig Nordsjøen 10,8
Tor II Nordsjøen  10,8
Troll fase 3 step 1 Nordsjøen 372,0
Yme New Development Nordsjøen 11,5
Bauge Norskehavet 11,6
Dvalin Norskehavet 18,8
Fenja Norskehavet 15,4
Njord future Norskehavet 25,6
Ærfugl Norskehavet 50,8


De totale investeringene for disse prosjektene utgjør over 300 milliarder 2020-kroner, og de samlede utvinnbare ressursene er anslått til over 833 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter.

I tillegg til disse prosjektene er det fortsatt om lag 100 funn til vurdering der det ennå ikke er levert Plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene.

«OD er opptatt av at framdriften opprettholdes i alle lønnsomme prosjekter, også de som ennå ikke er satt i gang. Vi er spesielt opptatt av de tidskritiske prosjektene som er avhengig av eksisterende infrastruktur. Der kan utsettelser føre til tap av lønnsomme ressurser, ikke bare utsatt produksjon», sier Ildstad.

Myndighetene har mottatt tre utbyggingsplaner til nå i år; delelektrifisering av Sleipner, videreutvikling av Hod og CCS-prosjektet Northern Lights.

Northern Lights er en del av det første norske fullskala-prosjektet for transport og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage (CCS).

Les mer om Northern Lights- prosjektet og CO2-håndtering her.

Mange prosjekter er under vurdering, blant annet er det ventet PUD for Breidablikk, Troll elektrifisering, Gråsel og Blåbjørn-Lysing i løpet av 2020.

Kraft fra land
Det legges ned et betydelig arbeid i å redusere utslippene fra virksomheten. I tillegg til energieffektiviseringstiltak, kan flere større kraft fra land-prosjekter bidra betydelig til reduserte CO2-utslipp.

I dag får åtte felt på norsk sokkel strøm fra det norske kraftnettet. Det er besluttet at også åtte andre felt skal forsynes med kraft på denne måten. Dette fører til at de totale CO2-utslippene blir om lag 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært.

Ytterligere seks elektrifiseringsprosjekter nærmer seg investeringsbeslutning. Dersom disse besluttes, kan de unngåtte utslippene bli til sammen rundt 4,9 millioner tonn CO2 per år. ODs framskrivinger viser at da vil over 50 prosent av norsk petroleumsproduksjon være drevet med kraft fra land midt på 2020-tallet.

Dette går fram i rapporten Kraft fra land til norsk sokkel, som er utarbeidet OD i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet. Rapporten ble overlevert olje- og energiministeren i slutten av juni.

Teknologipris for økt utvinning
OD deler annethvert år ut IOR-prisen (Improved Oil Recovery). Dette er en utmerkelse for kreativitet, standhaftighet, risikovilje og beslutningsvilje når det gjelder å ta i bruk metoder og teknologi som kan øke lønnsom utvinning av olje og gass utover det som kan forventes med eksisterende planer og metoder.

Prisen ble delt ut for første gang i 1998. I år kom det inn 24 forslag på kandidater. Lundin, partnerne i Grane og forskeren Geir Evensen er de tre nominerte kandidatene. Prisen skal deles ut i månedsskiftet august/september.

Letebrønner
I første halvår ble tolv letebrønner avsluttet. Av disse var ti undersøkelsesbrønner. Det er gjort fem funn, tre i Nordsjøen og to i Norskehavet.

«Det er positivt at det fortsatt gjøres funn i annenhver brønn. Dette viser hvor viktig det er å fortsette å lete på norsk sokkel», sier letedirektør Torgeir Stordal.

Wintershall Dea har som operatør for utvinningstillatelse 836 S gjort det største funnet så langt i år. I Bergknapp, som ligger i Åsgard-området i Norskehavet, ble det funnet mellom 4 og 15 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter.

Andre halvår har også hatt en positiv start med tre funn nær infrastruktur i Nordsjøen.

«Dette bekrefter at det fortsatt er et betydelig potensial for å gjøre lønnsomme funn nær eksisterende infrastruktur», sier Stordal.

OD forventer at det vil bli boret om lag 30 letebrønner i 2020. Dette er færre enn tidligere forventet, hovedsakelig på grunn av utsettelser i forbindelse med Covid 19. I 2019 ble det boret 58 letebrønner.

«Vi registrerer at så mange som tolv letebrønner er utsatt av operasjonelle og beredskapsmessige årsaker i forbindelse med den pågående pandemien. Vi forventer at disse brønnene blir boret så snart som mulig, og seinest i løpet av 2021. I tillegg ser det ut til at fem andre brønner kan bli utsatt, dette er en type utsettelse som vi alltid tar høyde for i våre prognoser», sier letedirektør Torgeir Stordal.

Sameksistens på havet
Verdien av dialog og god kommunikasjon mellom næringene på havet var tema da OD i januar var vert for det aller første felles myndighetsmøtet for seismikkindustrien. Møtet var en fin anledning for myndighetene å gi råd og informasjon for å sikre god planlegging av årets geofysiske undersøkelser for best mulig sameksistens med fiskeriene.

«Vi erfarer at tidlig kontakt mellom partene reduserer støy og medfører smidigere gjennomføring av undersøkelsene. Dette vil bidra til høyere verdiskaping for både petroleums- og fiskerinæringen», sier Torgeir Stordal.

Les mer om nøkkelen til god sameksistens på havet her.

Tildeling av areal i forhåndsdefinerte områder (TFO) og konsesjonsrunder
Midt i januar fikk 28 selskap tilbud om til sammen 69 nye utvinningstillatelser i TFO 2019. Også i den siste TFO-runden viste industrien stor interesse.

Les mer om TFO 2019 her.

TFO 2020 ble utlyst i juni med søknadsfrist 22. september 2020. I årets TFO er de forhåndsdefinerte områdene utvidet med 36 blokker i Norskehavet. Tildeling forventes i løpet av første kvartal 2021.

Les mer om TFO 2020 her.

I juni la Olje- og energidepartementet fram forslag til områder som skal lyses ut i 25. konsesjonsrunde. Forslaget dekker åtte områder i Barentshavet og ett område i Norskehavet med til sammen 136 blokker/deler av blokker.

Høringsfrist er satt til 26. august 2020, og det tas sikte mot søknadsfrist på nyåret og tildeling i løpet av andre halvår 2021.

Forvaltningsplaner
OD deltar i Faglig forum for forvaltningsplaner, som er en rådgivende gruppe for en helhetlig og økosystembasert havforvaltning. Faglig forum har ansvar for å utarbeide det samlede faglige grunnlaget for oppdateringer og revideringer av forvaltningsplanene.

Stortinget behandlet før sommeren forvaltningsplanene for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig å opprettholde miljøverdiene i havområdene.

Blant tiltakene som ble vedtatt av Stortinget, er en ny definisjon av grensen for iskantsonen i Barentshavet. Vedtaket berører i svært liten grad den delen av Barentshavet som er åpen for petroleumsvirksomhet og får ingen konsekvenser for tildelte utvinningstillatelser i Barentshavet.

Forumet har startet gjennomgangen av særlig sårbare og verdifulle områder (SVO), og det vurderes nye områder som kan være aktuelle. Arbeidet skal være gjennomført til 2022.

Prekvalifisering av selskaper
I første halvår 2020 ble oljeselskapet Sval Energi kvalifisert som operatør på norsk sokkel. Myndighetene behandler for tiden søknader fra sju selskaper som har søkt prekvalifisering som rettighetshaver eller operatør. Disse er JAPEX, NCS E&P, Edge Petroleum, M Vest Energy, Antares Norge, Horisont Energi og HAV Energy.

Havbunnsmineraler
Ny lov om Havbunnsmineraler trådte i kraft 1. juli 2019, og den gir OD forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler. Loven bygger på forvaltningsregimet for olje og gass.

Regjeringen har besluttet å sette i gang en konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Som et ledd i dette arbeidet kartlegger OD mineralforekomster og skal basert på denne kartleggingen utarbeide en ressursvurdering.

Både i 2018 og 2019 gjennomførte OD systematisk kartlegging av havbunnsmineraler på dypt vann i Norskehavet, og arbeidet fortsetter med full styrke i år.

Ett tokt er allerede fullført i samarbeid med Universitet i Tromsø. Her ble det samlet inn havbunnsdata over de sørlige delene av Knipovitsj-ryggen med forskningsskipet «Kronprins Haakon».

Det pågår et tokt til Mohnsryggen i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning, hvor det samles inn data med forskningsskipet «G.O. Sars».

OD planlegger også et eget tokt til Mohnsryggen i august-september for å innhente borekjerner for informasjon om mineral- og metallinnhold i undergrunnen.

UiB har analysert 21 sulfidprøver fra ODs eget tokt til Mohnsryggen i fjor, og resultatene blir del av ressursberegningen.

Se video fra toktet her.

OD utarbeider nå forslag til program for konsekvensvurdering for mineralvirksomhet.

Digitalisering
OD har ansvaret for langtidslagring av data fra norsk sokkel og å gjøre dem tilgjengelig for interessenter og brukere. Diskos er den nasjonale databasen for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk sokkel, som brønndata, seismikk og produksjonsdata.

De siste to årene har det pågått arbeid for å digitalisere mest mulig av dokumentasjonen som finnes fra brønnene på norsk sokkel, og dette arbeidet fortsetter med full styrke.

Nå arbeides det med videreutvikling av Diskos, Diskos 2.0. Den nye løsningen skal gi brukerne (selskap, forskningsinstitusjoner og andre) tilgang til data, slik at de kan jobbe direkte med dataene der de er, i stedet for å laste ned lokalt som i dag. Vi regner med tildeling av kontrakten for Diskos 2.0 i oktober.

Ny oljedirektør
Ved årsskiftet tiltrådte Ingrid Sølvberg som oljedirektør. Hun har satt i gang et arbeid for å rekruttere ledere til faste stillinger og justere organisasjonen.
Bakgrunnen for å lyse ut lederstillingene både eksternt og internt, er en ny lov som omhandler ansatte i staten. Den tilsier at rotasjonsordningen for ledere, som OD har hatt de siste 20 årene, må avvikles.

Organisasjonsjusteringen har som mål å gjøre OD i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag enda bedre og mer effektivt i en tid med endringer i virksomheten på sokkelen og strammere budsjetter.

Det er rekruttert seks direktører til hovedledelsen som ventes å tiltre sine nye stillinger i løpet av høsten.

Les mer om ODs påtroppende hovedledelse her.

 

 



Kontakt
Eldbjørg Vaage Melberg

Tlf: +47 51 87 61 00

Oppdatert: 17.07.2020

Kontakt
Eldbjørg Vaage Melberg

Tlf: +47 51 87 61 00