Om olje og klima på video fra Oljedirektoratet til ungdomsskole i Oslo

Undervisning-video

Andreas Tomasgaard (øverst til høyre) og Jan Stenløkk i Oljedirektoratet synes det var givende å delta i videoundervisning med lærer Hedda Greni sine elever. 

16.04.2020 Det begynte med en telefon til Oljedirektoratet i Stavanger fra lærer Hedda Greni på Skullerud ungdomsskole i Oslo. Og endte med at en geolog og en sivilingeniør fra Oljedirektoratet var med i to skoletimer på videokonferanse for å snakke med elevene i 9a og 9b om olje og klima.

Elevene på 9. trinn ved Skullerud skole arbeidet med næringsliv og naturressurser i samfunnsfag. Da koronakrisen inntraff og det ble innført fjernundervisning, skulle de i gang med sekundærnæringene og olje- og gassproduksjon.

Hedda fikk ideen til dette videomøtet mellom skoleelevene på Skullerud og fagfolkene fra Oljedirektoratet fra studiene sine. Da var hun på et seminar om bruken av sosiale medier i klasserommet hvor hun hørte om en lærer i Bergen som brukte videosamtaler i undervisningen.

På denne måten kunne han bruke personer med annen kunnskap og et annet perspektiv enn lærebøkene. Elevene kunne snakke med mennesker med en førstehåndserfaring, og få svar på det som engasjerte dem personlig.

Gode forberedelser

– Nå som elevene er hjemme og må jobbe alene med skolearbeidet, ønsker jeg å tilby en undervisning som fortsatt kan engasjere og være interaktiv. I tillegg er jeg bekymret for at elever med svake lese- og skriveferdigheter kan falle gjennom i en periode som dette, hvor så mye av skolearbeidet er individuelt uten tett oppfølging av læreren, sier Hedda.

Først ga Hedda elevene litt forkunnskaper om olje- og gassindustrien, og så fikk elevene i oppgave å forberede spørsmål til de to OD-medarbeiderne Jan Stenløkk og Andreas Tomasgaard. De kunne spørre om alt de lurte på.

Jan og Andreas fikk spørsmålene tilsendt i forkant av de videooverførte skoletimene, slik at de kunne møte forberedt.

Positive elever…

Læreren på Skullerud har undersøkt hva elevene syns om opplegget i etterkant – og fått positive tilbakemeldinger. Flertallet av elevene synes det var en fin måte å ha hjemmeundervisning på, og noen av elevene mente også at tilsvarende opplegg også kunne være en god ide i “normale” tider med skolegang på skolen.

Her er noe av tilbakemeldingene fra elevene:

– Jeg skjønte bedre hvordan olje blir laget enn før samtalen. Og jeg lærte at det er mye mer mangfold i oljeindustrien enn jeg trodde (geologer, advokater, ingeniører, etc jobber sammen).

– Jeg lærte hvor viktig oljen egentlig er for Norge.

– Det er fint å høre informasjon fra fagfolk som driver med dette til vanlig.

– Noe jeg syns var veldig interessant som jeg ikke visste fra før av, var at Norge bistår andre land for å utvikle måten man bruker oljen på, f.eks. ved å spare eller gjøre produksjon mer miljøvennlig.

...og positive fagfolk

Både Jan og Andreas syns det var spennende å snakke med ungdomsskoleelevene fra Skullerud. De unge var mest opptatt av olje og miljø – ikke helt uventet. Blant annet hvordan Norge kan fortsette å produsere olje når vi samtidig sier at vi skal redusere utslipp.

– Det vanskeligste er å forklare kompliserte sammenhenger på en enkel måte, sier Jan.

Begge to sier at dette er noe de gjerne vil være med på igjen.

Spørsmål fra de unge

Her er et utvalg av hva de unge spurte om:

Hvordan blir olje dannet?

Hvorfor har Norge mye olje og gass?

Hva skjer hvis vi ikke har mer olje?

Hvor lang tid kommer det til å ta før oljen er brukt opp?

Hva gjør de på oljeplattformene i disse korona-tider? Er det folk der?

Nå som korona har tatt over, tjener de eller taper de penger på oljen?

Er norsk fremtid med eller uten oljeproduksjonen?

I den nærmeste framtid, kommer det til å være en god måte å fange og lagre CO2?

På hvilken måte blir dere påvirket av klimaaktivistene og alle de som er imot utvinningen av olje - gjør dere noen nye tiltak p.g.a. dette?

Eksporterer Norge nesten all oljen eller beholder vi de meste?

Hva tenker dere om at MDG ikke vil at det skal utlyses eller tildeles nye lete- og utvinningstillatelser, inkludert leteblokker i forhådsdefinerte områder, altså TOF-ordningen?

Les også: De unge må snakkes med, ikke til

Oppdatert: 16.04.2020

Siste nyheter

Havbunnsmineraler: Store ressurser på norsk sokkel
27.01.2023 Oljedirektoratet (OD) har utarbeidet en ressursvurdering av havbunnsmineralene på norsk sokkel. Rapporten konkluderer med at det er store tilstedeværende ressurser.
Produksjonstal desember 2022
20.01.2023 Førebels produksjonstal i desember 2022 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 983 000 fat olje, NGL og kondensat.
Gassfunn nær Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet – 6605/1-2 S og 6605/1-2 A
18.01.2023 Equinor Energi AS, operatør for utvinningstillatelse 1128, har avsluttet boringen av undersøkelsesbrønn 6605/1-2 S og avgrensningsbrønn 6605/1-2 A.
Ledige stillinger
17.01.2023 Vi har to ledige stillinger som dataforvaltere i Stavanger.
Boreløyve for brønnbanene 15/2-2 S og 15/2-2 A
17.01.2023 Oljedirektoratet har gitt OMV (Norge) AS boreløyve for brønnbanene 15/2-2 S og 15/2-2 A, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Endring i regelverket
12.01.2023 Ressursforskriften og Forskrift om dokumentasjon ved lagring av CO2 på sokkelen er endret.
Seks selskaper har søkt om areal for CO2-lagring
11.01.2023 Olje- og energidepartementet har mottatt søknader fra seks selskaper.
Utlysning: Tildeling av areal for lagring av CO2 på norsk sokkel
11.01.2023 Olje- og energidepartementet (OED) har 11. januar 2023 lyst ut ett område for lagring av CO2 etter lagringsforskriften. Området omfatter definerte blokker i Nordsjøen.
TFO 2022: 25 selskaper får tilbud om andeler
10.01.2023 10. januar 2023 har 25 selskaper fått tilbud om andeler i totalt 47 utvinningstillatelser på norsk sokkel i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2022.
Det investeres for framtiden på sokkelen
09.01.2023 Sjelden er det blitt produsert så mye gass på norsk sokkel som i fjor – og sjelden er det blitt besluttet større investeringer.