Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Snart er nesten halvparten av norsk petroleumsproduksjon drevet av kraft fra land

Forsideillustrasjon.png

Ny rapport om Kraft fra land til norsk sokkel.

26.06.2020 Selskapene vurderer flere elektrifiseringsprosjekter som kan redusere utslippene betydelig.

I dag får åtte felt på norsk sokkel kraft fra det norske kraftnettet. Det er besluttet at også åtte andre felt skal forsynes med kraft på denne måten. Dette fører til at de totale CO2-utslippene blir om lag 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært.

Ytterligere seks elektrifiseringsprosjekter nærmer seg investeringsbeslutning. Dersom disse besluttes, kan de unngåtte utslippene bli til sammen ca. 4,9 millioner tonn CO2 per år. Oljedirektoratets framskrivinger viser at da vil over 50 prosent av norsk petroleumsproduksjon være drevet med kraft fra land midt på 2020-tallet.

Dette kommer fram i en rapport Oljedirektoratet har utarbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet.

Rapporten "Kraft fra land til norsk sokkel" ble overlevert til olje- og energiminister Tina Bru fredag 26. juni.

– Om få år kan kraft fra land gjøre at vi unngår CO2-utslipp som tilsvarer ti prosent av de totale norske klimagassutslippene. Da vil nesten halvparten av Norges olje- og gassproduksjon være drevet av kraft fra land, sier oljedirektør Ingrid Sølvberg.

– I tillegg jobber selskapene med flere prosjekter som kan gi ytterligere utslippskutt også ut over dette.

Elektrifiserte felt og vedtatte prosjekter

I dag har feltene Troll, Gjøa, Ormen Lange, Valhall, Goliat og Johan Sverdrup innretninger som forsynes med kraft direkte fra land. I tillegg produseres Vega med kraft fra land via vertsinnretningen Gjøa, og Hod via Valhall.

Martin Linge-feltet som er under utbygging skal forsynes med kraft direkte fra land. Feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog, Solveig og Hanz skal få kraft fra områdeløsningen på Utsirahøgda, som er en del av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn. Feltene Duva og Nova skal drives med kraft fra land via Gjøa.

Kraft fra land til disse 16 feltene gjør at CO2-utslippene i Norge blir 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært.

Kraft fra land i planleggingsfasen

I tillegg til de 16 feltene som enten drives med kraft fra land eller hvor dette er vedtatt, er seks andre prosjekter kommet langt i planleggingsfasen. Disse er på Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør, Sleipner og Melkøya landanlegg.

For Sleipner ble det fattet investeringsbeslutning i mai og prosjektet er nå til myndighetsbehandling. Prosjektet fører til at også de tilknyttede feltene Gudrun, Sigyn, Gugne og Utgard får kraft fra land.

Selskapene har rapportert data om prosjektene i planleggingsfasen basert på sine utredninger. I rapporten er det beregnet tiltakskostnader basert på disse dataene. Beregningene viser at prosjektene har en tiltakskostnad under 1500 kroner per tonn CO2.

Blant prosjektene som er analysert er det Melkøya landanlegg, Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør som kan gi størst utslippsreduksjon.

Selskapene har rapportert at alle de planlagte prosjektene kan være i drift fra midten av 2020-tallet.

Kraftsystemet på land

– Elektrifisering av sokkelen vil få konsekvenser for kraftsystemet både i form av noe økte strømpriser og behov for økte investeringer på land, sier vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund.

De seks prosjektene som har kommet langt i planleggingsfasen vil øke kraftforbruket i Norge med opp mot 4 TWh eller ca. 3 prosent per år.

Kraft fra land-prosjektene vil føre til at kraftprisen i Norge øker, og at det blir mindre forskjeller i kraftpris mellom nord og sør i Norge. En viktig forutsetning er at kraftsystemet på land kan håndtere forbruksøkningen, uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder.

De fleste kraft fra land-prosjektene som er under planlegging, krever tiltak i kraftnettet. Elektrifisering av landanlegget på Melkøya krever at det bygges en ny kraftledning.

Dessuten er det slik at med de nettinvesteringene som til nå er planlagt, må landanlegget på Melkøya, Troll B og C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør kobles ut ved anstrengte situasjoner i kraftnettet, og eventuelt bruke egen reserveforsyning.

Oppdatering

Rapporten er en oppdatering av Kraft fra land-rapporten som ble lagt fram i 2008. Teknologiutviklingen etter den tid har gjort kraft fra land-prosjekter mer kostnadseffektive. Det skyldes at det nå er mulig å overføre vekselstrøm over lengre avstander, og dermed nå flere innretninger.

En løsning med vekselstrøm krever ikke like mye utstyr på plattformene som likestrøm. I tillegg er det utviklet teknologi for kraft fra land til flytende produksjonsskip (FPSO).

 

Kraft fra land-rapporten 2020 (webversjon)

Kraft fra land-rapporten 2020 (pdf)

Pressemelding om Kraft fra land-rapporten, 2020 fra Olje- og energidepartementet

 

Ingrid-Solvberg-OED-Kraft-fra-land-rapport-2020.jpg

Fra overrekkelsen av rapporten. F.v: Anne Vera Skrivarhaug (NVE), statsråd Tina Bru og oljedirektør Ingrid Sølvberg.

 

Kontakt
Eldbjørg Vaage Melberg

Tlf: +47 51 87 61 00

Oppdatert: 26.06.2020

Kontakt
Eldbjørg Vaage Melberg

Tlf: +47 51 87 61 00