Historien bygger framtiden

Tre-direktorer

Oljedirektør Ingrid Sølvberg mellom to tidligere oljedirektører, Gunnar Berge og Bente Nyland, som nylig møttes på ODs jubileumskonferanse. Foto: Arne Bjørøen/OD.

13.06.2022 Den 14. juni er det 50 år siden Stortinget vedtok opprettelsen av Oljedirektoratet (OD) og Statoil. I en kronikk i Stavanger Aftenblad gjør oljedirektør Ingrid Sølvberg et tilbakeblikk, observerer dagens uro i energiverden og retter blikket framover.

Flere spør om petroleumsnæringen har livets rett i framtiden. Er petroleum nødvendig for å dekke verdens energibehov de neste 50-100 årene? Jeg er sikker på at svaret er ja – i kombinasjon med andre framvoksende energinæringer.

Da vi bikket inn i 2022 – og de fleste så fram til en snarlig normalisering av samfunnet etter to år med pandemi – invaderte Russland Ukraina, og det ble krig i Europa. De raske endringene i omgivelsene viser igjen hvor viktig det er å ha robuste og langsiktige strategier. Oljeprisen har på kort tid gått fra dype daler til høye topper. I fjor sommer ble det sagt at norsk gass i Europa var under press. Nå kan vi ikke levere nok.

Burde være pensum

Norsk oljehistorie er fascinerende. Heldigvis har den fått sin egen tv-serie med Lykkeland. Personlig synes jeg Lykkeland burde være pensum i alle norske ungdomsskoler. For vi må ikke bli historieløse – det er mye lærdom vi bør ta med oss inn i framtiden.

Etter at funnet av Ekofisk ble erklært kommersielt i 1970, ble det klart at olje kom til å bli en viktig næring for Norge. Den 14. juni 1972 vedtok et enstemmig Storting opprettelsen av en olje-/bergverksavdeling i Industridepartementet, et statlig oljedirektorat og et statlig oljeselskap.

I begynnelsen var Oljedirektoratets oppgaver todelt; å ivareta hensynet til sikkerhet og arbeidsmiljø – og ivareta hensynet til god ressursforvaltning. I 2004 ble den delen som ivaretok sikkerhet og arbeidsmiljø skilt ut som et eget tilsynsorgan – Petroleumstilsynet. Oljedirektoratet beholdt ansvaret for en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning.

I verdensklasse

Oljedirektoratet har til nå bidratt til å gjøre norsk petroleumsnæring så god som mulig – kanskje den beste i verden – til det beste for fellesskapet. Vi har lagt til rette for god sameksistens mellom petroleum og fiskeri, bidratt til at klimagassutslippene per produsert enhet er blant de laveste i verden og utfordret næringen på en måte som har bidratt til at vi har et verdensledende teknologimiljø.

Vi har også gjort et imponerende arbeid med å samle inn, forvalte og gjøre tilgjengelig data om norsk sokkel. Det begynte med fysiske prøver, papirlogger og taperuller. I dag lagrer vi rundt 13 petabyte (!) med data i systemene vi administrerer. Og vi har en Geobank hvor det ligger rundt 160 kilometer med kjernemateriale fra brønner som er boret på norsk sokkel.

Denne dataforvaltningen har gjort Norge internasjonalt anerkjent. Og den har fremmet norsk sokkels konkurransekraft ved å bidra til åpenhet, tillit og samhandling mellom ulike interessenter.

tolkning-seismikk.jpg

I "gamle dager" ble tolkning av seismikk utført på papir – nå er alt digitalisert.

Det er all mulig grunn til å se tilbake på de 50 årene som har gått, hvor de har tatt oss, og reflektere over hvordan erfaringene kan gjøre oss best mulig rustet for det som ligger foran oss.

Vi har lært av andre, og utviklet vårt eget. Etter hvert har vi delt vår egen kunnskap og erfaring med andre – også med andre ressursrike lands myndigheter for å bidra til reduksjon av fattigdom gjennom en forsvarlig forvaltning.

Mineralressurser

Steg for steg har vi bidratt til å utvikle norsk sokkel – sakte har vi bevegd oss nordover. Vi har vist at vi kan forvalte havområdene på en forsvarlig måte, og bidratt til å bygge en unik infrastruktur som i dag er fundamentet for konkurransedyktige leveranser av norsk olje og gass. Og vi har bidratt til at norsk kontinentalsokkel er blitt betydelig utvidet.

Norge var et av de første landene i verden som gjennom FN fikk fastsatt sokkelens nye yttergrenser i 2009. Nå har vi begynt å kartlegge dette nye området for å anslå hvor store mineralressurser vi råder over innenfor norske territorialgrenser.

Malakitt-utfelling.jpg

Grønn utfelling av kobbermineraler på en mørkere sulfidprøve samlet inn av OD ved Mohnsryggen i 2020. Foto: OD.

Hvis vi retter blikket framover mot 50 nye år, så legger jeg til grunn at vi skal fortsette å lete etter og produsere lønnsom olje og gass. Omtrent halvparten av det vi anslår fins av olje- og gassressurser på norsk sokkel er produsert til nå. Så gjenstår det å se hvor mye som KAN bli produsert av det som er igjen – og selvsagt også hvor mye Norge VIL produsere.

Samtidig ser vi en økende interesse for å bygge nye verdikjeder og bruke norsk sokkel som permanent lager for karbondioksid (CO2). Vi ser stor vilje til å utvikle en næring for kraftproduksjon fra havvind. Og vi er i ferd med å opparbeide oss førstehåndskunnskap om potensialet for å utvinne mineraler fra havbunnen, som kan bli en ny havnæring. Alle disse næringene skal dessuten leve side om side med fiskeriene utenfor kysten vår.

Skal fortsatt skape verdier

Petroleumsnæringen produserer energi verden trenger, samtidig som den bidrar til å ruste oss for framtiden ved å overføre erfaring og kompetanse til nye næringer. Oljedirektoratet skal fortsette med å bidra til at norsk petroleumsnæring blir så god som mulig, og skaper størst mulig verdier for fellesskapet. Samtidig skal vi gjøre vårt for å dele og utnytte data, erfaringer og kunnskap på en måte som gjør at nye næringer kan vokse fram på skuldrene av, og eksistere side ved side med, petroleumsnæringen.

Det har vært litt av en reise siden 14. juni 1972 – både på norsk sokkel, for norsk industri og arbeidsliv, og ikke minst for Norge som velferdsstat. Den norske forvaltningsmodellen har bidratt til et høyt sikkerhetsnivå og en enorm verdiskaping som har kommet hele det norske fellesskapet til gode. Når vi går framover må vi forvalte de samlede naturressursene på en måte som ivaretar et fortsatt høyt sikkerhetsnivå, god sameksistens mellom alle havnæringer og høyest mulig samlet verdiskaping.

Det er ingen selvfølge at vi er der vi er i dag. En stegvis utvikling, basert på deling av kunnskap og erfaring har bragt oss hit. Det motiverer og er noe vi skal ta med oss i fortsettelsen.

od-lagaardsveien.jpg

Oljedirektoratets kontorer i Lagårdsveien i Stavanger fra 1972 til 1985.

od-syttitallet.jpg

Mange jobbsøkere til OD i 1972: Oljedirektør Fredrik Hagemann (f.v), Bjørn Bratbak og Brynhild Meltveit. 

Steinlaget-Myhre-Werrmundsen.jpg

Fra det første steinlageret på 1970-tallet: Lars A. Myhre (f.v), Egil Bergsaker og Arne Wermundsen.

 

Kronikken stod på trykk og i den digitale utgaven av Stavanger Aftenblad 13. juni 2022.

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 13.06.2022

Siste nyheter

Korrigerte produksjonstal for oktober 2022
25.11.2022 OD har korrigert førebels gass-produksjon for oktober.
Velkommen til IEA Technical Collaboration workshops
10.11.2022 22.–23. november: Forskning og erfaring fra økt oljeutvinning (EOR). 24. november: Olje og gass i sammenheng med energisikkerhet og energiovergang.
Boreløyve for brønnbane 25/10-17 S
10.11.2022 Oljedirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 25/10-17 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønnbane 16/1-35 S
08.11.2022 Oljedirektoratet har gitt Aker BP ASA boreløyve for brønnbane 16/1-35 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Alle statusrapportane er no på Faktasidene og i Faktakart
04.11.2022 No er alle tilgjengelege statusrapportar (tilbakeleveringsrapportar) gjort tilgjengelege på Faktasidene.
Gass/kondensat-funn nær Osebergfeltet i Nordsjøen
04.11.2022 OMV (Norge) AS, operatør for utvinningstillatelse 1100, er i ferd med å avslutte boring av letebrønnene 30/5-4 S og 30/5-4 A.
Utlysning: Tildeling av areal for lagring av CO2 på norsk sokkel
02.11.2022 Olje- og energidepartementet (OED) har 2. november 2022 lyst ut ett område for lagring av CO2 etter lagringsforskriften.
Deler data frå eldre brønnar
31.10.2022 Produksjons- og injeksjonsdata frå eldre brønnar er no tilgjengelege i Diskos.
Høring: Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel
27.10.2022 Konsekvensutredningen i forbindelse med åpningsprosessen sendes nå på høring med svarfrist 27. januar 2023.
Boreløyve for brønnbane 6407/8-8 S
27.10.2022 Oljedirektoratet har gitt Neptune Energy Norge AS boreløyve for brønnbane 6407/8-8 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.