Ressursrapport 2022: Norge er en konkurransedyktig og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa

6407-6-5-1380-mDC-turkis2

Dinoflagellater. Foto: Robert Williams/OD

25.08.2022 I dag legger Oljedirektoratet fram Ressursrapport 2022. Rapporten gir status og analyser av de langsiktige mulighetene og utfordringene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

 

I dag legger Oljedirektoratet fram Ressursrapport 2022. Rapporten gir status og analyser av de langsiktige mulighetene og utfordringene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Ressursrapporten viser:

  • det gjenværende ressurspotensialet og de muligheter og verdier disse kan representere for det norske samfunnet

  • at norsk sokkel er konkurransedyktig både når det gjelder kostnader og klimautslipp

  • hva som må til for at Norge kan opprettholde sin rolle som en stabil, langsiktig og trygg olje- og gassleverandør til Europa

  • utfordringer, dilemma og muligheter når virksomheten skal utvikles innenfor strengere klimapolitiske rammer

Rundt halvparten av de estimerte petroleumsressursene er produsert fra 1971 og fram til i dag. I denne perioden har olje- og gassproduksjonen bidratt med om lag 18 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt, målt i dagens kroneverdi. Sektoren utgjør en stor og viktig del av norsk økonomi og står for en betydelig del av de statlige inntektene.

Viktig å begrense fallet i produksjonen

ODs anslår at det er like mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det er produsert til nå. De gjenværende ressursene kan gi store inntekter for samfunnet og industrien i lang tid framover.

«En konkurransedyktig sokkel må til for å opprettholde verdiskapingen. Gjenværende ressurser, lave enhetskostnader, lav CO2-intensitet og en fleksibel infrastruktur gjør Norge til en konkurransedyktig og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa», sier Kjersti Dahle Grov, fungerende direktør for teknologi, analyse og sameksistens i Oljedirektoratet.

For at norsk sokkel skal bidra med store verdier til fellesskapet og stabile olje- og gassleveranser til Europa, er det viktig å begrense det forventede fallet i produksjonen.

Det er mye olje og gass igjen i produserende felt. Potensialet for å øke utvinningen og dermed motvirke nedgangen er stort. Dette krever at det investeres mer i økt utvinning enn i dag. I tillegg må funn som er gjort modnes fram til utbygging.

Basert på dagens prognose, må en stadig større del av produksjonen fra 2030 og utover komme fra ressurser som ennå ikke er påvist. Mye av dette vil komme fra mindre funn. Når produksjonen fra et felt avtar, blir det ledig kapasitet i infrastrukturen. Dette vil øke insentivet for å lete etter og utvinne mindre funn. Dermed kan det bli mulig å bygge ut funn som er for små til å bli lønnsomme som selvstendige utbygginger.

For å redusere nedgangen i produksjonen, må det også gjøres større funn. Potensialet for å gjøre store funn er størst i lite utforskede områder og områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

«For ressursforvaltningen er det viktig at selskapene leter og investerer i de mindre utforskede områdene på sokkelen, det er ikke nok å bare høste fruktene av tidligere investeringer», påpeker Dahle Grov.

Leting er lønnsomt

De siste 20 årene har leting etter olje og gass tilført samfunnet enorme verdier. OD anslår at samlet netto nåverdi fra leting i denne perioden er om lag 1500 milliarder kroner med 7 prosent diskonteringsrate og 2100 milliarder kroner med 4 prosent diskonteringsrate. Virksomheten har gitt en samlet netto inntekt på over 3000 milliarder kroner. Leting er lønnsomt i alle havområder.
Mange selskap har bidratt til verdiskapingen gjennom stort idémangfold og interesse for ulike letemodeller, teknologier og letekonsepter. Ved utgangen av 2021 var 36 selskap aktive på norsk sokkel. Dette er en nedgang siden toppåret 2013 da det var 56 selskap. Årsaken er at store internasjonale selskap og europeiske gass-/kraftselskap de siste årene har solgt seg ut, samtidig som det har vært mange sammenslåinger og oppkjøp. Flere selskap har som del av denne prosessen vokst og styrket sin posisjon, og de mellomstore selskapene er blitt en stadig viktigere kraft i videreutviklingen av norsk sokkel.

Over halvparten av anslaget for gjenværende ressurser i åpnede områder på norsk sokkel er gass. Mesteparten av den påviste gassen ligger i Nordsjøen og i Norskehavet, mens om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge i Barentshavet

Rundt halvparten av den uoppdagede gassen i Barentshavet antas å ligge i uåpnede områder.

I Nordsjøen og i Norskehavet er infrastrukturen godt utbygget, noe som senker den økonomiske terskelen for å lete etter og bygge ut gassfunn.

Manglende eksportkapasitet fra Barentshavet

Rørledningen Polarled har bidratt til større interesse for å lete etter gass i Norskehavet. I Barentshavet gir manglende avsetningsmuligheter begrenset interesse for å lete etter gass. I dag er LNG-anlegget på Melkøya den eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet. Gass fra Snøhvit fyller all kapasitet på LNG-anlegget i lang tid framover.

Uten større eksportkapasitet er både påvist og uoppdaget gass i Barentshavet av mindre interesse. I tillegg blir det mer krevende å bygge ut oljefelt med assosiert gass. Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet.

Ny eksportkapasitet er derfor i større grad avhengig av samordning av ressurser. Studier OD og Gassco gjennomførte i 2020 viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra havområdet. Energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet har økt det siste året.

Norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU. I tillegg til å sikre energi med relativt lavt klimaavtrykk, kan gass også brukes for å balansere variable fornybare kilder som sol og vind. Påvises det mer, kan gass på sikt også brukes til å produsere tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen. Dette kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling.

Muligheter og utfordringer

På sikt kan altså hydrogen styrke konkurransekraften til norsk gass og bidra til å skape et marked for fangst og lagring av CO2 (CCS). OD har en sentral rolle i arbeidet med å kartlegge mulighetene og legge til rette for lagring av CO2 på norsk sokkel. Myndighetene utreder om gassinfrastrukturen på sokkelen, med noen tilpasninger, kan frakte både hydrogen og CO2.

Energiomstillingen i Europa kan bidra til økt etterspørsel etter havbunnsmineraler. Disse mineralene er nødvendige for produksjon av blant annet elbiler, vindturbiner, batterier og elektriske komponenter. OD har fått ansvaret for å kartlegge forekomstene av mineraler på norsk sokkel. Foreløpige resultater viser at det finnes interessante forekomster av manganskorper og sulfider, og disse har et høyt innhold av blant annet kobber, sink og kobolt.

Energiomstillingen medfører stor usikkerhet om hvordan verdens energisystemer og -markeder blir fram mot 2050, og hvordan aktiviteten på norsk sokkel kommer til å bli påvirket. I tillegg til usikkerheten i omgivelsene, er utviklingen avhengig av ressurssituasjonen. Dette kan gi store forskjeller i framtidig produksjon og inntekter til samfunnet.

«Skal norsk sokkels konkurransekraft opprettholdes, er det viktig at næringen får forutsigbar tilgang på prospektivt areal. Økt teknologiutvikling og tiltak som kan holde enhetskostnadene nede og redusere klimaavtrykket blir også vesentlig», oppsummerer Dahle Grov.

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 05.09.2022

Siste nyheter

Tildeling: To selskap får tilbud om areal for lagring av CO2
05.10.2022 I dag har to selskap fått tilbud om letetillatelse til lagring av CO2 i ett areal på norsk del av Nordsjøen.
Boreløyve for brønnbane 16/2-23 S
03.10.2022 Oljedirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønnbane 16/2-23 S, jf. ressursforskriften paragraf 13.
Havbunnsmineraler: Analysene av prøvene er tilgjengelige
30.09.2022 Nå kan du laste ned analyser fra Oljedirektoratets datainnsamling knyttet til sulfidavsetninger.
Ledige stillinger som reservoaringeniør/-geolog
23.09.2022 Vi søker etter erfarne reservoaringeniører/-geologer til oppfølging av utvinningstillatelser, samt gjennomføring av tekniske studier og faglige vurderinger i lete-, utbyggings- og driftsfasen.
Boreløyve for brønnbane 7122/8-1 S og 7122/9-1
22.09.2022 Oljedirektoratet har gitt Vår Energi AS boreløyve for brønnbane 7122/8-1 S og 7122/9-1, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal august 2022
21.09.2022 Førebels produksjonstal i august 2022 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 998 000 fat olje, NGL og kondensat.
Tørr brønn nær Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet – 6608/1-1 S
21.09.2022 PGNiG Upstream Norway AS, operatør for utvinningstillatelse 1017, har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn 6608/1-1 S.
Høring – forslag til endringer
19.09.2022 Oljedirektoratet (OD) legger frem forslag til endringer i ressursforskriften og i forskrift om dokumentasjon ved lagring av CO2 på sokkelen til offentlig høring.
TFO 2022: Fortsatt stor interesse for leting i modne områder
13.09.2022 Myndighetene har mottatt søknader fra 26 selskap i Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2022.
PUD/PAD-veilederen er oppdatert
13.09.2022 Myndighetene har oppdatert veilederen til utarbeidelse av Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og Plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD).