Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Utrangert utstyr fraktes til land

Den vanligste metoden for å fjerne innretninger fra norsk sokkel er å demontere dem og frakte dem til land. Ny teknologi blir utviklet for å gjøre arbeidet mer kostnadseffektivt.

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal tas på land til et godkjent avfalls- eller behandlingsanlegg. Mange undervannsinnretninger er blitt fjernet fra sokkelen, men også bunnfaste stålinnretninger, dekksanlegg, flammetårn og gangbroer er ført i land de siste årene.

Den vanlige måten å fjerne innretninger på er å plukke dem fra hverandre ute på feltet og frakte delene til mottaksanleggene på land. Det skjer enten ved bruk av ”bit for bit”-metoden, hvor utstyr demonteres og klippes ned til små deler som lastes over i konteinere, eller ved hjelp av tungløft. Ved tungløft tas hele moduler fra hverandre i omvendt rekkefølge av da de ble satt sammen, for deretter å løftes over på lekter eller kranbåt og fraktes til land.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Frigg_3_425.jpg

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet,
skal tas på land til et godkjent avfalls- eller behandlingsanlegg.

 

Teknologien utvikles

På grunn av høye kostnader forbundet med bruk av tungløftefartøy, er det satt i gang flere tiltak for å utvikle ny teknologi for fjerning av bunnfaste stålinnretninger. Ulike konsepter er blitt lansert, men ingen av disse er testet ut i stor skala under norske forhold. En av metodene som kan effektivisere fjerningsarbeidet er ”ett-løft”-metoden – hvor hele plattformoverbygg eller stålunderstell kan tas i ett stykke til land. I 2016 ble det satt en tungløftrekord på norsk sokkel da den 13.500 tonn tunge produksjonsenheten på Yme-feltet ble løftet av spesialfartøyet Pioneering Spirit og fraktet til Lutelandet for demontering.

En alternativ metode for fjerning av stålunderstell er å feste oppdriftstanker til fundamentene. Hver tank har en maksimal netto oppdrift på 60 tonn, og består av et glassfiberskall med innvendige vegger av fleksibel duk mellom vann- eller luftfylte rom. Denne metoden ble tatt i bruk da det 12.000 tonn tunge stålunderstellet til boreplattformen DP2 på Friggfeltet ble fjernet.

En av de største utfordringene ved fjerning av bunnfaste innretninger har så langt vært å frigjøre dem fra havbunnen. Det kan være vrient å komme til pælene som står fast på havbunnen, og i enkelte tilfeller har de vært fylt med grus, sand eller betong.  Noen ganger har det ikke vært mulig å kutte pælene ved hjelp av konvensjonelle metoder. Det har derfor vært nødvendig å utvikle nye teknikker, som bruk av vannjet, diamantwire og eksplosiver.

Oppdatert: 14.03.2019