CO2-lagringsatlas for sørlige del av Barentshavet
Oljedirektoratet har fullført kartleggingen av mulige CO2-lagre på norsk sokkel, og publiserer i dag et atlas over den sørlige delen av Barentshavet.
Mulige CO2-lagre i Barentshavet kartlagt
Nordsjøen ble lasert for to år siden, etterfulgt av et atlas over Norskehavet tidligere i år.
Kartleggingen omfatter den delen av norsk sektor i Barentshavet som er åpnet for petroleumsvirksomhet. En nærmere evaluering viser at det teoretisk er mulig å lagre 7,2 milliarder tonn (Gt) CO2 i reservoarbergartene i den sentrale delen av dette området. Lokalitetene der det er mulig å lagre CO2 ligger i områder der det antas å bli petroleumsvirksomhet i mange år framover. Eventuell framtidig CO2-lagring i stor skala i Barentshavet må derfor ses i sammenheng med interessene til petroleumsindustrien.
Det er vurdert at det kan lagres 70 millioner tonn (Mt) CO2 på strukturer der det er påvist at det ikke er produserbare hydrokarboner. Det er i tillegg beregnet en lagringskapasitet på de mindre strukturene innen Snøhvit-utbyggingen på 200 Mt som kan være aktuell i framtida når gassproduksjonen her blir avsluttet og strukturene blir forlatt.
Til sammenligning er det beregnet at den norske delen av Nordsjøen har en lagringskapasitet på ca 70 Gt, og Norskehavet 5,5 Gt.
Atlasene bygger på informasjon fra seismiske undersøkelser samt brønn- og produksjonsdata fra oljevirksomheten, men Barentshavet er mye mindre utforsket enn Nordsjøen og Norskehavet.
«En stor del av de mulige CO2-lagrene vi har evaluert, er betydelig mindre modne enn de to andre havområdene vi har kartlagt,» sier prosjektleder Eva Halland.
Oljedirektoratet har under arbeidet med de tre atlasene kartlagt vannfylte formasjoner og strukturer i undergrunnen, og deretter evaluert om disse egner seg til langsiktig og sikker lagring. Ett av kriteriene er at lagrene ikke skal ha noen negativ innvirkning på olje- og gassvirksomheten nå eller i framtiden.
«Barentshavet er en umoden petroleumsprovins, og det pågår olje- og gassvirksomhet i hele området. Det har derfor ikke vært mulig å avgrense eventuelle CO2-deponier mot petroleumsvirksomhet, slik vi har kunnet for de andre havområdene,» sier Halland.
I Barentshavet er det en del naturlig CO2 i naturgassen. Dette er påvist av flere letebrønner som er boret i området. Når olje- og gassfeltene skal bygges ut, kan det bli behov for å fjerne denne CO2-gassen.
Under arbeidet med atlaset har store og små strukturer som kan brukes til å lagre CO2 for framtidige feltutbygginger derfor blitt evaluert.
Halland viser til erfaringene fra Snøhvit-feltet, hvor CO2 har blitt fjernet fra gassen og deponert i undergrunnen siden 2007.
«Dette har gitt oss god forståelse av hvordan CO2 kan lagres i området,» sier hun.
En oppdatert samleutgave av atlasene er planlagt utgitt neste år.
Oppdatert: 15.11.2023