Oljedirektoratet

9 - Beskrivelse – fjerning av flytende innretninger

9.1 Teknologi og metode

Fjerning av flytende innretninger er i prinsippet en enklere prosess enn fjerning av bunnfaste plattformunderstell da reversering av installasjon forenklet kan sies å omhandle frakopling av rør og forankring.

Flytende innretninger kan deles inn i de følgende kategoriene:

  • Slakkforankrede delvis nedsenkbare innretninger (semi-sub, SPAR)
  • Strekkstagsforankrede delvis nedsenkbare innretninger (TLP)
  • Andre flytende fartøy

Slakkforankrede delvis nedsenkbare innretninger omfatter semi-sub og SPAR. En semi-sub er en plattform hvor oppdriftsvolum skapes av nedsenkede pongtonger som binder sammen søylene som holder dekksannlegget oppe. En slik innretning kan være konstruert av stål (f.eks. Kristin), betong (f.eks. Troll B) eller en kombinasjon av disse. En SPAR er en sylinder som flyter vertikalt i vannet, ofte med lagertanker i deler av sylindervolumet. Slike innretninger kan også være konstruert av stål, betong eller en kombinasjon av disse, men per i dag finnes det kun produserende plattformer av denne typen i stål (f.eks. Aasta Hansteen). Eksempler på de forskjellige konstruksjonene er vist i Figur 9-1.

 

Figur 9-1: Eksempel på semi-sub (Kristin) [62] og Sparbøye (Aasta Hansteen) [63]

Figur 9-1:
Eksempel på semi-sub (Kristin) [62] og Sparbøye (Aasta Hansteen) [63]

 

En strekkstagsforankret delvis nedsenkbar innretning (TLP) er en plattform med sammenlignbar utforming som en SEMI, men oppdriftsvolumet er beregnet slik at forankringen står med konstant strekk, og dermed holder plattformen fastere på plass enn slakkforankring. Den store kraften i de vertikale ankerstagene krever store ankere som kan utgjøre en vesentlig del av fjerningsjobben. En TLP kan være konstruert i stål (f.eks. Snorre A), betong (f.eks. Heidrun) eller en kombinasjon av disse. Eksempler på de forskjellige konstruksjonene er vist i Figur 9-2.

 

Figur 9-2: Eksempel på TLPer. Fra venstre: TLP i stål med ankere av betong (Snorre A) [64], TLP i betong (Heidrun) [65]

Figur 9-2:
Eksempel på TLPer. Fra venstre: TLP i stål med ankere av betong (Snorre A)  [64], TLP i betong (Heidrun) [65]

 

Andre flytende fartøy inkluderer i denne rapporten fartøy som FPSO (Floating Production, Storage and Offloading), FSO (Floating Storage and Offloading), FSU (Floating Storage Unit), FPF (Floating Production Facility), FPU (Floating Production Unit) osv. Likheten mellom dem er at de på en eller annen måte brukes til produksjon, lagring, lasting og/eller innkvartering. Alle de ovennevnte innretningene har vanligvis form som et tankskip, men også enkelte Sparbøyer (f.eks. Aasta Hansteen) og Sevanbøyer (f.eks. Goliat FPSO) regnes som f.eks.

FPSOer. Eksempler på disse er vist i Figur 9-3. Forskjellen på et tradisjonelt tankskip og skipsformede flytende innretninger er i hovedsak at en flytende innretning er forsterket med tanke på styrke- og utmattingsegenskaper. Dette fordi innretningene gjerne er dimensjonert for å ligge permanent i værutsatte områder. Skipsformede FPSOer har også ofte en turret. Dette er en svivelkonstruksjon som lar skipet vende seg mot været uten at forankring, stigerør og kabler trenger å bli med.

 

Figur 9-3: Eksempel på FPSOer. Fra venstre: skipsformet FPSO (Petrojarl Knarr) [66], Sparbøye (Aasta Hansteen) [63] og Sevanbøye (Goliat FPSO) [67]

Figur 9-3:
Eksempel på FPSOer. Fra venstre: skipsformet FPSO (Petrojarl Knarr) [66], Sparbøye (Aasta Hansteen) [63] og Sevanbøye (Goliat FPSO) [67]

 

Ved fjerning av flytende innretninger som beskrevet over vil det forberedende arbeidet i hovedsak bestå av de følgende komponentene:

  • Frakopling av fleksible rør
  • Frakopling av forankring
  • Testing av brønner
  • Markering av etterlatt utstyr på havbunn

Ved frakopling av de fleksible rørene må det vurderes om disse kan gjenbrukes av senere installasjoner på samme felt, eller om de er for slitt. Ved direkte frakopling for gjenbruk senkes rørene ned til havbunn for senere å kunne plukkes opp og re-kobles. Hvis de ikke kan gjenbrukes er et alternativ å heise dem direkte opp på den flytende innretningen for å ta de til land for disponering. Dette kan i så fall gjennomføres som en reversert installasjonsprosess. Eventuelt kan de også for denne løsningen senkes ned til havbunn for senere å bli fjernet eller for å kuttes opp av undervannsfartøy og deretter bli fjernet. For alle alternativene, uavhengig av om rørene skal gjenbrukes eller ikke, må rørene spyles og fylles med behandlet sjøvann for å forhindre forurensing.

Plugging og testing av brønnene kan skje ved å lukke alle ventiler i rørtilkoblingene. Disse testes deretter for å forsikre seg om at det ikke er noen lekkasjer. Se for øvrig kapittel 6 for utfyllende beskrivelse av brønnplugging.

Når den flytende innretningen er koblet fra og fjernet må det plasseres en markering på havoverflaten for å synliggjøre det etterlatte utstyret på havbunn. Dette er vanlig å gjøre ved bruk av et varselfartøy da det som oftest er et begrenset tidsrom mellom fjerning av den flytende innretningen og re-tilkobling, evt. disponering, av de gjenværende komponentene på havbunn.

I tillegg til de nevnte forberedelsene kan det være nødvendig å vaske og fjerne sand fra reservoarene som har hopet seg opp i lagrene på installasjonene. Denne kan dumpes i havet gitt at kontroll av oljeinnholdet tilfredsstiller kravene gitt i relevant regelverk.

 

9.1.1 Fundamenter

Fundamenter for flytende innretninger er beskrevet i kapittel 10.1.3.

 

9.2 Eksempler på fjerning av flytende innretninger

 

9.2.1 Semi-sub

Et eksempel på en semi-sub som har blitt fjernet er produksjonsplattformen AH001 på Ivanhoe og Rob Roy-feltet i britisk sektor [68] [69]. Før fjerning ble alt utstyr på plattformen spylt og rengjort. Alle fleksible rør ble koblet fra og lagt på havbunn. Det samme ble gjort med forankringssystemet. Alle undervannssystemer koblet til AH001 ble også spylt og fylt med behandlet sjøvann, og brønnene ble testet for lekkasjer. Fjerningen ble gjennomført mellom mars og juni 2009, og etter fjerning av AH001 ble det satt ut et varslingsfartøy for å varsle andre fartøy om de gjenværende systemene på havbunn. Resten av innretningene på Ivanhoe og Rob Roy-feltet ble fjernet de påfølgende årene fram til 2015.

AH001 eies nå av Ithaca Energy og har etter noe modifikasjon, oppgradering og re-testing blitt re-installert under navnet FPF1 på Greater Stella Area. Første produksjon av olje ble oppnådd i februar 2017 [70].

 

Figur 9-4: Ivanhoe AH001 [69]

Figur 9-4:
Ivanhoe AH001 [69]

 

9.2.2 SPAR

Innholdet i dette kapittelet er, hvis ikke annet nevnt, i sin helhet basert på Brent Spar Dossier [71]. Dette inkluderer også eventuelle figurer og tabeller.

Det eneste eksempelet på en SPAR som er fjernet fra Nordsjøen er Brent Spar. Plattformen ble tatt ut av operasjon i 1991 etter å ha fungert som oljelager for Brentfeltet i omtrent 15 år. Konstruksjonen var 137 m høy og 29 m i diameter. Det ble i utgangspunktet bestemt at plattformen skulle slepes til en dypvannslokasjon og disponeres, men dette skapte sterke protester, og med Greenpeace i front lyktes opinionen å få Shell til å endre planen. Dette på tross av at den opprinnelige løsningen var sterkt forankret i flere studier, også gjennomført av uavhengige parter.

Den valgte alternative løsningen innebar å kutte tanken opp i ringseksjoner som deretter skulle installeres som fundamenter for en ny kai i Mekjarvik. Dekksanlegget ble fjernet, kuttet opp og gjenvunnet.

Figurene nedenfor viser en forenklet tidslinje fra tauing av plattformen til Vats til fundamentene var plassert i den ferdige kaien Mekjarvik.

 

Figur 9-5: Brent Spar under tauing fra Erfjord til Vats hvor den ble kuttet opp. August 1998.

Figur 9-5:
Brent Spar under tauing fra Erfjord til Vats hvor den ble kuttet opp. August 1998.

 

Figur 9-6: Brent Spar dekksanlegget løftes av Thialf i november 1998

Figur 9-6:
Brent Spar dekksanlegget løftes av Thialf i november 1998

 

Figur 9-7: Brent Spar på dypvannskai omkranset av lektere og kraner.

Figur 9-7:
Brent Spar på dypvannskai omkranset av lektere og kraner.

 

Figur 9-8: De avkuttede seksjonene ferdig rengjort og plassert på lekter.


Figur 9-8:
De avkuttede seksjonene ferdig rengjort og plassert på lekter.

 

Figur 9-9: De avkuttede seksjonene installert som fundamenter for en ny kai. Delene ble fylt med sand for å forsikre tilstrekkelig stabilitet.

Figur 9-9:
De avkuttede seksjonene installert som fundamenter for en ny kai. Delene ble fylt med sand for å forsikre tilstrekkelig stabilitet.

 

Figur 9-10: Ferdig kai på Mekjarvik

Figur 9-10:
Ferdig kai på Mekjarvik

 

9.2.3 TLP

Det finnes ett eksempel på en fjernet TLP i Nordsjøen. Det er Hutton TLP som ble fjernet tidlig på 2000-tallet. Det har ikke lyktes Dr.techn.Olav Olsen å finne dokumenter som omhandler dette.

 

9.2.4 Flytende betongunderstell

Det finnes ingen eksempler på flytende betongunderstell som er fjernet. Det finnes kun to slike understell i hele Europa; Troll B som er en delvis nedsenket konstruksjon (semi-sub) og Heidrun som er en strekkstagsplattform (TLP). Begge disse er fortsatt i produksjon, og det er ikke planlagt nedstengning av noen av disse feltene de nærmeste årene.

 

9.2.5 Andre flytende fartøy

På norsk sektor er det totalt to FPSO-er og to FSU-er som er fjernet. De to FPSO-ene er Petrojarl 1 og Petrojarl Varg, mens de to FSU-ene er Navion Saga og Yme B. Alle de fjernede FPSO/FSUene er skipsformede.

Petrojarl 1 har blitt ombygget og oppgradert av nederlandske Damen og Aibel og er nå på en femårskontrakt med Queiroz Galvão på Atlanta-feltet i Brasil [72]. Petrojarl Varg ble i 2016 tatt ut av produksjon på Varg-feltet og skal nå sannsynligvis brukes på nytt på Cheviot-feltet i britisk sektor [73].

 

Figur 9-11: Petrojarl 1 [74]

Figur 9-11:
Petrojarl 1 [74]