Faktaboks 3.4 Analyse av tørre letebrønner

Analyser av tørre brønner, såkalte tørrbrønnanalyser, kan bidra til å bedre selskapenes risikoestimater ved å øke forståelsen av hvorfor en brønn er tørr.

Mange selskaper gjør slike analyser basert på egne data, men de fleste selskapene har, med enkelte unntak, et relativt begrenset datagrunnlag. OD gjennomfører jevnlig slike analyser basert på data som er innrapportert fra operatørene for alle undersøkelsesbrønner på norsk sokkel.

Datagrunnlag

I henhold til ressursforskriften (§ 30 Sluttrapportering av geofaglige og reservoartekniske brønndata) må operatørene rapportere prognose og resultat av undersøkelsesbrønner når det leveres sluttrapport seks måneder etter at boringen er avsluttet.

I 2017 gjennomførte OD en tørrbrønnanalyse som omfattet brønner som ble boret i perioden 2007 til 2016. Resultatene ble publisert i ODs ressursrapport for leting i 2018. Analysen ble oppdatert i 2019 og inkluderer nå også brønnresultater fra perioden 2016 til 2019, i tillegg til funnsannsynlighet for alle prospektene som ble boret. OD presenterte resultatene på Force-konferansen "Petroleum Charge and Migration" i 2019 ( [8]).

Mer enn 300 letemål er med i analysen. Disse fordeler seg på 165 letemål i Nordsjøen, 70 i Norskehavet og 80 i Barentshavet. Det er mange flere datapunkter fra Nordsjøen enn fra de andre havområdene, noe som gjør resultatene for Nordsjøen mer konklusive. Én brønn kan teste prospektivitet i mer enn ett stratigrafisk nivå. For eksempel kan primært letemål være i bergarter av jura alder og sekundært letemål i bergarter av trias alder.

I analysen har OD delt de geologiske risikofaktorene inn i tre hovedgrupper, reservoar, kilde og felle. Alle disse må være til stede for at det skal eksistere en petroleumsforekomst. Reservoar inkluderer både tilstedeværelse og kvalitet. Kilde inkluderer tilstedeværelse samt modning og migrasjon, mens felle inkluderer tilstedeværelse av lukning, toppsegl og lateral forsegling (Figur 3.12) I analysen blir hovedrisiko før boring definert som den faktoren som har den laveste sannsynligheten. I de tilfeller der det er to faktorer som begge har lavest sannsynlighet, er begge parametere tatt med i analysen med lik vekting.

 

Figur 3.12 Betingelser for funn.

 

Resultat

I Nordsjøen er årsakene til tørre letemål først og fremst vurdert til å være mangel på kilde (47 prosent), deretter mangel på felle (29 prosent) og mangel på reservoar (24 prosent), Figur 3.13. Årsakene samsvarer delvis med prognosene før boring. Resultatet viser at andelen tørre letemål relatert til kilde er høyere enn forutsett.

Samtidig er fellen vurdert å fungere oftere enn prognosert. Den store andelen tørre letemål knyttet til kilde er noe
overraskende i en så godt utforsket del av sokkelen som Nordsjøen med en kildebergart i verdensklasse ("Kimmeridge clay", som på norsk side kalles Draupneformasjonen i den nordlige delen av Nordsjøen og andalformasjonen i Sentralgrabenen). For mange av de tørre letemålene blir mangel på migrasjon oppgitt som mulig forklaring i operatørenes rapportering til OD.

Den samme trenden gjør seg gjeldende for Norskehavet. Kilde fungerer sjeldnere enn prognosert og felle fungerer oftere (Figur 3.14). Som figuren viser var kilde hovedrisiko i 22 prosent av letemålene, mens resultatet viser at kilde er antatt å feile i over 40 prosent av letemålene.

I Barentshavet er felle en tydelig risiko før boring (Figur 3.15). For 64 prosent av letemålene blir manglende felle oppgitt som hovedrisiko. Dette skyldes sannsynligvis oppløft- og erosjonshistorien i området som fører til høy risiko knyttet til oppbevaring av petroleum. Resultatet etter boring viser imidlertid at andelen tørre letemål nesten like ofte skyldes manglende reservoar og kilde.

Analysene indikerer at kilde er underestimert som en risiko før boring i alle tre havområder. Bedre forståelse av kilde og migrasjon, også i områder som er godt utforsket, vil kunne bidra til økt letesuksess.

 

Figur 3.13 Tørre letemål i Nordsjøen, 2007-2019.

 

Figur 3.14 Tørre letemål i Norskehavet, 2007-2019.

 

Figur 3.15 Tørre letemål i Barentshavet, 2007-2019.