Oljedirektoratet

Faktaboks – Nordsjøen er unik

Den norske delen av Nordsjøen er den mest utforskede delen av sokkelen, og også der det er påvist og produsert mest olje og gass. Oljeeventyret startet i den sørlige delen, med funnet av Ekofisk i 1969. Dette var verdens største oljefelt til havs. Feltet har vært i drift i over 50 år, og skal etter dagens planer produsere i nærmere 30 år til.

Seinere ble det påvist store mengder olje og gass også i den nordlige delen av Nordsjøen i feltene Statfjord, Gullfaks og Snorre, samt Oseberg og Troll. I 2010 ble det påvist over 400 millioner Sm3 olje i Johan Sverdrup, som dermed ble det femte største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel gjennom tidene. Disse gigantfunnene viser at Nordsjøen er et av de beste petroleumsbassengene i verden.

Grunnen til at Nordsjøen inneholder så mye petroleum er sammensatt og avhenger av flere geologiske forhold som oppstod i juratiden (145 – 201 millioner år siden). Disse prosessene førte til svært gunstige forhold for alle de viktigste betingelsene for dannelse av olje- og gassfeller, nemlig kilde-, reservoar- og takbergart.

Det ble blant annet avsatt Kimmeridge skifer, eller Draupne skifer, som er kjent som en av verdens beste kildebergarter for olje og gass.

Betingelsene for dannelse av olje- og gassfeller er også til stede i Norskehavet og Barentshavet, men de geologiske prosessene har vært ulik Nordsjøen og ikke like gunstige.

Selv om det fremdeles er betydelige uoppdagede ressurser igjen på norsk sokkel, antas det at 76 prosent allerede er påvist. Ressurstilveksten per havområde illustrert i Figur 2.7 viser hvor unik Nordsjøen er. Selv om en påviser forventede uoppdagede ressurser i Norskehavet og Barentshavet, er ressursmengden likevel langt mindre enn det påviste volumet i Nordsjøen.